Hvorfor bør folk flest spare i fond?

Økonomisk frihet til å gjøre det du vil, når du vil
Økonomisk frihet til å gjøre det du vil, når du vil

De aller fleste er enige om at det er fornuftig å spare, og vi er mange som sparer, men sparer du riktig?

Vi opplever at «folk flest» har ønsker, fremtidsplaner eller drømmer som tilsier at det er nødvendig å sette penger til side i dag, som man kan nyte godt av senere. I tillegg er det fornuftig med en økonomisk buffer slik at man kan betale større uforutsette utgifter med oppsparte midler. Vi deler derfor ofte sparingen i kortsiktig og langsiktig sparing. For den kortsiktige sparing kan bankkonto være et godt alternativ, men hvordan bør du spare langsiktig?

Kjøpekraft

Sparing kan defineres som utsatt forbruk og langsiktig sparing ved at det spares i fem år eller mer. Det er viktig å innrette sparingen slik at det er mulig å kjøpe de varene man ønsker seg i dag, også i fremtiden, og målet må være at man minst bevarer kjøpekraften, eller aller helst øker den. For at du skal opprettholde kjøpekraften på sparepengene dine må årlig avkastning etter skatt være høyere enn inflasjonen.

Det betyr at du med dagens rentenivå ikke kan forvente å
opprettholde kjøpekraften over tid dersom sparepengene settes i banken.

Prøv vår sparekalkulator.

Avkastning

Ved å spare i aksjefond kan du forvente å få en høyere avkastning enn å spare i bank, fordi fondet plasserer sparepengene dine i selskaper som skaper verdier. Både teorien og historiske data gir et klart bilde på at aksjefond gir en meravkastning på 3-6 % sammenlignet med bankrente, men du må tåle markedets svingninger. Over tid vil disse prosentpoengene gi deg et langt større disponibelt beløp enn hvis du sparer i bank, og dette kan vi illustrere med noen regneeksempler.

Med en investering på:

100 000 kr med årlig avkastning 3 % vokser beløpet til 210 000 kr på 25 år.

100 000 kr med årlig avkastning 8 % vokser beløpet til 685 000 kr på 25 år.

Med en spareavtale på:

1000 kr hver måned i 25 år med årlig avkastning 3 % vokser sparingen til 444 000 kr

1000 kr hver måned i 25 år med årlig avkastning 8 % vokser sparingen til 912 000 kr

Illustrasjon av verdiøkning ved månedlig spareavtale          

Risiko

Sparing i aksjefond er både mer lønnsomt og tryggere enn du tror, men risikofritt er det jo ikke. Risikoen i aksjemarkedet er først og fremst kortsiktig. For en 1-årsinvestering er forventet ekstraavkastning ved kjøp av aksjefond liten i forhold til risikoen du tar.

Sannsynligheten for at du sitter igjen med mindre enn innsatsen
vil være svært høy om du kjøper aksjefond for den kortsiktige sparingen.

På langsiktige sparemål snus derimot hele problemstillingen på hodet! Da øker risikoen dramatisk dersom du ikke har mye aksjefond i sparingen, fordi sparingen din ikke klarer å holde følge med kjøpekraftsutviklingen i samfunnet. Sagt på en annen måte – pengene dine taper seg i verdi!

For langsiktige sparemål kan bankinnskudd
og rentefond være risikable spareformer.

Spareavtale

Hvis du i tillegg til å være langsiktig også sparer litt hver måned vil risikoen bli ytterligere redusert, fordi du kjøper fondsandeler på ulike tidspunkter.

En spareavtale øker muligheten for høy avkastning og hjelper deg
å spare «riktig» ved at du også kjøper andeler når kursene er lave.

Det er nemlig når kursene faller og markedene svinger at en spareavtale virkelig kommer til nytte. Når kursene faller får du flere andeler for pengene enn når kursene er høye, og på den måten kan en spareavtale gi deg en god gjennomsnittskurs på sparingen din.

Aksjefond – hvilket fond skal jeg velge?

Hvis du ikke har tid eller interesse til å sette deg inn i hvordan de enkelte fondene investerer, kan det være fornuftig å velge fond med brede mandater. Fond med brede mandater kan fritt investere i bransjer og land i hele verden. Forvalterne beslutter hvilke selskaper som skal inngå i fondet, basert på grundige selskaps- og markedsanalyser.

Fond med brede mandater gjør det enkelt for deg
uten at du trenger kunnskap om markeder, bransjer og selskaper.

Eksempler på aksjefond med brede mandater i Sparebanken Sør er:

SKAGEN Global  DNB Aktiv 100  -  ODIN Aksje  -  HOLBERG Norden

Dersom det er rom for det kan det være fornuftig å dele sparebeløpet på flere fond og forvaltere, fordi det nærmest er umulig å finne det fondet som kommer til å gi deg den høyeste avkastningen i din spareperiode. Når du sparer i fond er det uansett ikke slik at vinneren tar alt. Her kan man virkelig si at det viktigste er å delta fordi alle får ta del i markedets avkastning. Brorparten av avkastningen din vil bestemmes ut i fra hvilken fondstype du velger, ikke hvilket fond du velger.

Er du klar for sparing i fond?

Det skrives mye i media om pensjon og langsiktig sparing, og endringene i pensjonssystemene de siste årene har ført til at de fremtidige pensjonsutbetalingene blir redusert. Av den grunn bør også «folk flest» i mye større grad begynne å interessere seg for sparing, både for å vurdere sin egen innskuddsordning hos arbeidsgiver men også med tanke på behovet for økt egen sparing. Vi kan alle forvente å leve både 15 og 20 år som pensjonist, og mer enn det i noen tilfeller.  Hvor mange 90-åringer kjenner du? Ja, nettopp! Og som jeg innledet bloggen med; sparing kan defineres som utsatt forbruk – og det kjennes godt å møte alderdommen med en god økonomi.

Min oppfordring er:

  • Etabler en spareavtale i aksjefond for langsiktig sparing – ikke tenk på kortsiktig gevinst
  • Vær trofast mot spareavtalen og «glem» pengene
  • Om 25 år vil du takke deg selv for den lille ekstrainnsatsen!

Les mer om fondssparing her. 

Prøv vår sparekalkulator.

Gjesteblogg skrevet av

Kai Munch Aanonsen, fagkonsulent i investeringsrådgivning
Sparebanken Sør


Melding blir sendt som e-post til nettredaksjonen

Blogg:
Ikke bare bank