Pensjonssparing

  •  

Pensjonssystemet i Norge er tredelt og mange opplever det som uoversiktlig å skaffe seg oversikt over pensjonen sin.

Her forklares hvordan pensjonssystemet i Norge er bygd opp, slik at du kan få bedre kontroll over din egen pensjonssparing.

Diskusjoner rundt en ny pensjonsreform de siste årene har bidratt til at det har blitt skrevet mye om pensjon i norske medier. Så mye at det har blitt vanskelig å orientere seg om hva som faktisk omhandler en selv. Bakgrunnen for at vi trengte en ny reform var i hovedsak to faktorer; vi blir stadig flere pensjonister og i tillegg lever vi stadig lenger.

Nettsider om din pensjon

På nettportalene kan man gjerne logge inn med Bank-ID eller Bank-ID på mobil. Dersom du jobber i det private vil ofte www.norskpensjon.no gi deg god oversikt. For deg som jobber i det offentlige vil det ofte gi deg best oversikt å logge inn på pensjonskassen som arbeidsgiver bruker; for eksempel Statens Pensjonskasse (www.spk.no) eller Kommunal Landspensjonskasse (www.klp.no) . I tillegg får du ofte god oversikt ved å logge inn på Min Pensjon på www.nav.no.

Pensjonssystemet i Norge

Pensjonssystemet i Norge er tredelt og mange opplever det som uoversiktlig å skaffe seg oversikt over pensjonen sin.

Pensjonspyramiden

Folketrygden

Siden 1967 har vi hatt Folketrygden her til lands. Folketrygden er grunnplanken i alle nordmenns pensjon. Etter flere større og mindre reformer, har folketrygden blitt vesentlig endret siden opprinnelsen, omkring opptjening og utbetaling.

Enkelt forklart er det slik at alle nordmenn mellom 13 og 75 år får opptjening i sin pensjonsbeholdning hos folketrygden for jobben de gjør. Hvert år settes det av 18,1 % av lønn opptil 7,1 G (G=Grunnbeløpet i Folketrygden). Med dagens G-nivå betyr det at du får opptjening i Folketrygden for all lønn opptil ca 700 000 kroner.

Det året du fyller 61 år blir forventet levealder for ditt årskull i Norge bestemt. Denne fastsettelsen har betydning for hvor mye du får i årlig pensjon fra Folketrygden. Ønsker du å starte uttak av folketrygd fra 67 år og forventet levealder for ditt årskull for eksempel er 85 år, ja da betyr det at din pensjonsbeholdning skal fordeles over 18 år (fra 67 til 85 år).

Et annet element innen pensjon er begrepet fleksibel pensjonsalder som betyr at du selv kan bestemme når du skal starte uttak av folketrygd i perioden 62 til 75 år. Tidligere uttak enn 67 år betinger imidlertid at du har opptjening nok i form av både kroner og år. Hvorvidt du har opptjening nok får du svar på ved å logge inn på f.eks www.norskpensjon.no.

I tillegg er det verdt å merke seg at selv om årlig utbetaling fra Folketrygden er basert på din forventede levealder, så stopper ikke utbetalingen om du skulle bli eldre enn forventet. Folketrygden gir heldigvis livsvarig utbetaling uansett!

Tjenestepensjon

Tjenestepensjon er den delen av pensjonen som arbeidsgiver betaler. I all hovedsak finnes det to typer tjenestepensjon; ytelsespensjon og innskuddspensjon.

Ytelsespensjon er en ordning som blant annet offentlige ansatte i Norge har hatt inntil nylig. I en slik ordning garanteres du en gitt prosent av lønna di i samlet pensjon (folketrygd og tjenestepensjon summert) gitt full opptjening i pensjonskassa. 66 %  eller 70 % garanti har ofte vært brukt her. Antallet slike ordninger har de seneste årene blitt sterkt redusert, og den ordningen som i stor grad har overtatt kalles for innskuddspensjon.

Jobber du i en bedrift som har innskuddspensjon betyr det at bedriften setter av et beløp tilsvarende en avtalt prosent av lønna di hvert år i en spareløsning. I henhold til lov om innskuddspensjon skal det minimum settes av et beløp tilsvarende 2 % av lønn mellom 1G (ca 100 000 kroner) og 7,1 G (ca 700 000 kroner).

Pengene som settes av her går inn i en forhåndsvalgt spareordning hos en tilbyder av såkalt OTP (obligatorisk tjenestepensjon), f.eks Frende som er Sparebanken Sør sin samarbeidspartner på dette området. Prosenttrekket må være likt for alle ansatte i bedriften.

Når bedriften kjøper en OTP- løsning velger den også hvordan pengene skal fordeles. Ofte velges det en kombinasjon av aksjefond, rentefond og bank, men veldig mange bedrifter kjøper også investeringsvalg som betyr at hver enkelt arbeidstaker kan bestemme hvordan deres pensjonspenger skal plasseres. Dette er hensiktsmessig siden folk er forskjellige både i forhold til hvilke tidshorisont de har på sparingen (hvor lenge er det til pensjonsalder?) og hvilke svingninger de er villige til å se på underveis.

Vi ser imidlertid at veldig liten andel av arbeidstakere med investeringsvalg i sine OTP avtaler gjør aktive valg mht plassering av sine midler, veldig høy andel blir sittende i den «pakken» arbeidsgiver har valgt.

Egen sparing

Til tross for folketrygden og tjenestepensjonen ser mange nordmenn at forventet alderspensjon ligger an til å bli for lav med hensyn til det livet de ønsker å leve som pensjonister.

Mange opplever at pensjonen ligger an til å bli så beskjeden som 50% av lønn, og da kan egen sparing til pensjon være lurt. Jo tidligere du starter sparing til egen pensjon, jo «billigere» slipper du unna hver måned. Er tidshorisonten lang vil ofte fondssparing eller sparing i IPS (Individuell pensjonssparing) være det mest aktuelle i tillegg til nedbetaling på boliglån som bidrar til å redusere de faste utgiftene når du når pensjonsalder.

Det er faktisk viktigere at man sparer enn akkurat hva man sparer i. Et godt råd kan være å ta en prat med rådgiveren din i banken for å få hjelp til å finne ut hvilken type sparing som kan passe best for deg.

Oppsummert

Er du midt i 30-åra og enda ikke har foretatt deg noe med hensyn til pensjonen din er dette mitt råd:

  1. Finn ut hva du ligger an til å få i alderspensjon
  2. Gjør deg opp en mening om hvor mye du trenger i pensjon for å kunne leve som ønsket.
  3. Legg en plan. Det er smart å ikke utsette dette, plutselig er det for seint for å gjøre grep som kan pynte spesielt mye på pensjonen din. Lykke til!
Av: Kenneth Sjåvåg Privatøkonom
Blogg:
Ikke bare bank