Når du skal leve framfor å overleve

  •  

Det kan bli ganske glissent i kjøleskapet når du lever på studentbudsjett, men ikke nødvendigvis.

Et av mine mål i livet, er å kunne handle uten å tenke på hvor dyrt ost er. Da har jeg lykkes økonomisk. Den dagen er ikke i dag, derfor må jeg lære meg å leve på et studentbudsjett.

Hvis du er glad i spill, kan det å sette opp et budsjett være ganske gøy.

Først må du samle informasjon om hva som koster og hva som bringer inn pengene. Jeg føler meg som en detektiv, der jeg gjennomgår alt av regninger, lønnslipper og kvitteringer for måneden.

Hvor får denne personen (meg) pengene fra? Hvilket formål har han med dem? (kjøpe ost) 

All denne informasjonen samler jeg i et skjema med oversikt over de ulike postene. Jeg bruker malen som Student-Torget har, men du kan bruke et enkelt Excel ark. Det viktigste er at du forstår det, og at dine fiender ikke gjør det.

Å organisere økonomien

Når du finner ut hvilke faste utgifter du har hver måned, anbefaler jeg å opprette en egen konto, der penger blir satt av samme dag som du får inntekten din. Slike automatiske overføringer kan du ordne kjapt i nettbanken. Dermed har du en ting mindre å tenke på ved månedsslutt.

Da jeg satte opp mitt første budsjett, så det helt ok ut. Jeg brukte litt mer på bolig enn normalen, men mindre på klær og drikke. En post stod likevel ut - matvarer. Denne var nesten dobbelt så stor som på budsjettet jeg sammenliknet med på studenttorget.

Jeg måtte lære meg å spise billig.

Den lille mat-revolusjonen

Billig trenger ikke være kjipt. Det å måtte spise for mindre, tvang meg ut av komfortsonen min bestående av pannepizza, pølser og skiver med leverpostei. Jeg måtte eksperimentere.

Min oppdagelse ble vegetarmat. Kjøtt er dyrt, så jeg rådførte meg blant hipsterne, dyrevennene og miljøvernene om hva som var digg. Resultatet ble en liten revolusjon i krydderbruken i kollektivet mitt. Det er mindre biff nå for tiden, men maten vår drar nå smaker fra alle verdenshjørner. Sterke meksikanske bønnegryter (kjempebillig), italienske pastaretter med sopp (går kjapt å lage) og falafler som kan fryses og freses når det trengs. Restene mine er den kuleste lunsjen i klassen.

Det ble mest mat for pengene da kollektivet spiste sammen, planla hva vi skulle handle inn og lagde middag i store porsjoner. Fryseren vår er blitt gullgruve for late dager, det er alltid noe digg der. Dessuten bonder vi over middagsbordet, og det ble skikkelig gøy å invitere gjester.

For noen ble det veldig gøy, slik som for min studievenninne. Hun skulle bare på middag en dag, for å se kollektivet. En middag ble til flere middager, som ble til noen romantiske turer i botanisk hage, som ble til en rolig romanse.

Ikke for meg selvsagt. Hun dater han ene briten jeg bor med. Jeg spiser oppvarmede falafler alene på rommet med hodetelefoner på.

Penger inn i kassa

Slik mange oppdager når de gjennomgår budsjettet sitt, så jeg at økonomien ble snau med bare studielån. Særlig siden jeg bor i Oslo, hvor det er dyrt å leie. Jeg måtte skaffe litt ekstra inntekt, og svaret ble en deltidsjobb. Dette vil jeg anbefale alle som har mulighet, for å spe på den ellers magre student-tilværelsen.

Deltidsjobben kan gjøres på mange måter. Jeg driver litt med frilansing (Tommy kan hjelpe deg i gang), skriver artikler og tar skuespiller-oppdrag her og der. I tillegg er jeg leksehjelp noen timer hver uke. Dette er nok til å regnskapet mitt går i pluss, og jeg kan styre selv når jeg vil jobbe.

Deltidsjobben gir den lille økonomiske friheten som er deilig å ha. Du kan gå på den festen, bli med på den turen eller delta på det swing-kurset.

Slik jeg har det nå, blir jeg ikke rik. Jeg prioriterer en del vekk, men jeg har strøm i stikkontakten, god mat i magen og ost i kjøleskapet. Dette er nærmere mitt mål enn det jeg var før. Når du lager budsjett, prioriter det som fører deg nærmere ditt.

Lykke til!

Av: Johannes Skjeie Tidligere studentblogger
Blogg:
Ikke bare bank