Klarte du ikke å holde nyttårsforsettene dine?

Hvorfor er det så vanskelig? Svaret ligger ikke i at vi mangler viljestyrke, men i hvordan hjernen vår fungerer. 

– Vi liker å tro at vi handler rasjonelt, men måten vi tar beslutninger på, preges av impulser, tidspress og ikke minst følelser, sier Ellen Katrine Nyhus, professor ved UiA og ekspert på økonomi og psykologi.

– Grunnen til at vi har nyttårsforsetter handler ofte om at vi har vaner som må legges om. Det er ikke så lett som det høres ut som, så en må gi seg selv litt tid til det, sier hun.

Det kan handle om å lage bedre vaner for planlegging og budsjettering eller å endre måter en handler på.

Impulskontroll  

Når butikkene frister med rabatter, er det lett å la impulsene styre, selv om du har avtalt med deg selv at du skal spare penger.  

– Vi er ikke så rasjonelle når vi står i en situasjon der vi er fristet. Da har vi en tendens til å være veldig nåtidsfokuserte og mindre rasjonelle, sier Nyhus.

Hun mener derfor det er lurt å fjerne seg fra fristelsen og vurdere kjøpet på nytt når en har fått tilbudet litt på avstand. Kenneth Sjåvåg, forbrukerøkonom i Sparebanken Norge, sier seg enig:

– Et impulskjøp går greit når du skal kjøpe ketchup, men stadig dyre kjøp på grunn av manglende impulskontroll kan gå hardt utover kontoen, sier han.

Han anbefaler å lage noen regler for deg selv:

• Alt som koster mer enn 2000 kroner, skal du vente minst ett døgn med å kjøpe. 
• Alt som koster mer enn 5000 kroner, skal du vente minst to uker med å kjøpe. 
• Tenk på det, sammenlign priser og alternativer. Har du fortsatt lyst på det når det har gått litt tid?  

Bekreftelsesfellen  

– Når man har tatt en stor kjøpsbeslutning, har man en tendens til å lete etter informasjon som bekrefter at beslutningen var riktig, fremfor informasjon som tilsier at en kanskje kunne valgt billigere alternativer eller latt være å kjøpe. Bekreftelsesfellen kan gjøre at vi ikke lærer og får bedre vaner, sier Nyhus

– Dette fenomenet er også grunnleggende i menneskelig psykologi. Det kan til og med føles truende når noen utfordrer din egen sannhet.

Resultatet blir et skjevt beslutningsgrunnlag, og lommeboka di taper diskusjonen med deg. 

Sjåvågs råd er enkelt: Sjekk informasjon fra ulike kilder, særlig ved større kjøp som hus, bil eller ferie.  

– Snakk med personer som tenker annerledes enn deg, og les kritiske vurderinger. 

FOMO – frykten for å gå glipp av noe 

Tidsbegrensede tilbud er et annet triks som utnytter våre psykologiske svakheter på en utspekulert måte.  

– Slike tilbud er laget for å få oss til å ta hurtige beslutninger, og det er typisk i slike situasjoner vi kan la oss friste til å kjøpe ting vi egentlig ikke trenger, eller tar oss tid til å undersøke om tilbudet egentlig er godt.

Når du møter et tilbud med tidsfrist, anbefaler forbrukerøkonomen at du stopper opp og tenker deg om. 

– Er dette virkelig noe som blir utilgjengelig når fristen har gått ut? Er prisen faktisk god, eller kan du kjøpe tilsvarende produkt like rimelig et annet sted? 

Innpakning – en sminket gris? 

Hvordan et produkt presenteres, påvirker deg mer enn du er klar over. Farger, tekstur, materialer og form på innpakningen er nøye gjennomtenkt, og designet for å trigge kjøpslysten din.  

– Produsentene vet at førsteinntrykket teller, så innpakningen er ikke tilfeldig. Fargene er valgt for å vekke følelsene dine, og materialene skal påvirke din opplevelse av kvalitet, sier Nyhus. 

Sjåvåg mener innpakningen kan lure deg til å bruke penger på noe du egentlig ikke trenger:

– Prøv å se for deg produktet når du har det hjemme hos deg selv, borte fra innpakningen.  

• Ser det like bra ut?  
• Er det funksjonelt?  
• Har du egentlig behov for det?  

– Les produktanmeldelser og finn ut hva som faktisk betyr noe før du bestemmer deg. 

Bygg vaner som bygger buffer 

Problemet, og fordelen, med vaner, er at de skjer på automatikk. Det er noe vi gjør uten å tenke oss om, ifølge Nyhus.

– Vi er programmert slik fra naturens side for at vi skal spare energi. Det gjør at vaner er vanskelige å bryte. Derfor bør vi bruke tid på å tenke gjennom hvilke vaner vi bør endre og finne konkrete måter å gjøre det på slik at de blir automatiserte over tid.

Når du først har klart det, og de gode valgene har blitt en vane, er de en superkraft. 

Derfor er rådet til Sjåvåg: