Slik ser en eksplodert mobiltelefon ut

Svært mange av oss har mobilen med inn på soverommet. Mange sjekker meldinger og leser litt før vi legger oss, eller sovner med musikk på øret. Andre bruker mobiltelefonen som vekkerklokke.

Denne gangen gikk det galt.

Telefonen, en Samsung S3, eksploderte rett og slett, og tok fyr. Heldigvis våknet eieren av smellet, uskadet, og fikk kastet sengetøy og mobil i vann.

Batteriet eksploderte

Mobilen brant et dypt hull i madrassen. Den var ikke engang plugget inn, denne gangen var det batteriet som eksploderte. Brannen spredte seg ikke, og skaden på seng og mobil ble dekket på innboforsikringen i Frende forsikring.

På nyhetene har vi de siste dagene hørt at Samsungs nyeste mobil Samsung Galaxy Note 7 har hatt tilsvarende batteriproblemer. Tidligere har Apple tilbakekalt ladere både til iPad og iPhone.

Merker du at mobilen blir veldig varm, eller ser at baksiden buler, gjelder det å være forsiktig, og gjerne få den sjekket.

Vær våken

Du utsetter deg for unødig risiko om du har strømkrevende apparater og småelektronikk på mens du sover.

Giftige gasser fra apparatene er vel så farlig som flammene. Sover du, er det ikke gitt at du merker faren før det er for sent.

Mitt klare råd er å ikke lade om natten, om du kan unngå det.

Mange lader likevel, men husk da at apparatene trenger luft. Elektriske apparater kan bli for varme om de ligger i sengen eller på sofaen.

Uansett når du lader, sørg for all del for at du lader på et ikke-brennbart underlag, og hold apparatene unna brennbart materiale. Aller helst skal du lade mens du er våken og kan følge med, og plugge ut når det er fulladet.

Flere boligbranner

Stadig mer småelektronikk i norske hjem har gitt en eksplosiv økning i antall ladere og trafoer. I tillegg til faren ved tekniske feil på selve produktet, utgjør alle elektriske apparater som kobles til strømnettet en viss brannfare.

Feil bruk og dårlig vedlikehold av elektriske apparater er blant de vanligste årsakene til boligbrann.

Årlig er batteriladere involvert i ti bygningsbranner i snitt, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I tillegg kommer branner som beboerne slukker selv, og store mørketall fra nesten-ulykker som aldri blir varslet.

Kjøp forsikring her

Kast slitne ladere

Ofte er det uoriginale ladere som er forbundet med brannfare, det er kanskje ikke så rart. Om de koster en 50-lapp i innkjøp, har de gjerne ikke kostet mer enn en krone eller to i produksjon, noe som kan gi en pekepinn om kvaliteten.

Sparebanken Sør og Frende anbefaler at du sjekker ledning og lader jevnlig. Misfarget utstyr, varmgang i ledninger og elektriske apparater er et sterkt signal om brannfare.   

Kjenn etter om det er uvanlig varmt. Bytt ut slitne ladere. Er elektrisk utstyr defekt eller ødelagt må du reparere eller kaste.

Gjesteblogg av
Odd Magne Skjerping, brannekspert i Frende forsikring.

Sparebanken Sør er medeier i Frende.

Sjekkliste for hjemmet

Som eier av boligen er du ansvarlig for brannsikkerheten. Ved jevnlige egenkontroller kan du gjøre mye for å redusere brannrisikoen. Slik gjør du periodisk egenkontroll:

Hver dag før du legger deg:

Sjekk at komfyr, vaskemaskin og tørketrommel er slått av.

Slå av TV-en med av-knappen der slik finnes, og ikke bare med fjernkontrollen.

Koble fra PC, mobiltelefon og andre el-artikler fra ladeapparat om natten.

Sjekk at ingen ovner er tildekket.

Hver måned:

Test røykvarsleren med røyk eller ved å bruke testknappen.

Test jordfeilbryter i sikringsskapet.

Hvert kvartal:

Sjekk at nåla i trykkmåleren på brannslokningsapparatet peker på det grønne feltet.

Vend pulverapparatet opp ned et par ganger, slik at pulveret ikke klumper seg.

Sjekk at eventuell husbrannslange er tilkoblet og fungerer.

Rengjør kjøkkenvifta for brannfarlig fett.

Hvert halvår:

Undersøk om det er svimerker eller sterk varmgang i sikringsskapet.

Stram til skrusikringene i sikringsskapet.

Gjennomfør brannøvelse for hele familien.

Hvert år:

Bytt batteri i røykvarsleren.

Se etter svimerker i støpsler, kontakter, lamper og liknende.

Kilde: Norsk Brannvernforening