Jeg elsker finansakrobatikk

Jeg har aldri klart å stå på hodet.

Eller slå hjul, for den saks skyld.

Jeg har nemlig en kropp som ikke er laget for fart og spenning, og har i tillegg en innebygd skepsis til alt som utfordrer gravitasjonens lover.

Likevel er jeg en kløpper på å se litt opp-ned på ting. Verden ser gjerne litt annerledes ut med én gang jeg setter hodet litt på skakke. Snurrer jeg alt opp-ned, til og med, ja… Da får jeg i grunn sett verden i et helt nytt lys.

Det hjelper, noen ganger.

Jeg heter Siri, og jobber i Strømmestiftelsen.

Det er en kristiansandsbasert organisasjon som hjelper fattige mennesker i utviklingsland, gjennom mikrofinans og utdanning. Her har jeg jobbet i snart syv år, og i løpet av de årene har jeg lært hvor urettferdig verden kan være.

Jeg har også sett nytten av et skifte av perspektiv og etablerte ideer når det kommer til fattigdomsbekjempelse.

«Finansakrobatikk»

I løpet av disse årene har jeg utviklet en viss forkjærlighet for akrobatikk.

En form for «finansakrobatikk», kan man vel kalle det, i positiv forstand: Å snu opp-ned på det tradisjonelle bank-systemet i fattige land kan gjøre underverker for dem som ellers knapt kan stå støtt og selvstendig økonomisk.

Det som ofte holder dem igjen er fattigdom.

Når du ikke kan forsørge familien din, ha mat på bordet eller tak over hodet, forsvinner også mange muligheter for å gjøre noe med egen situasjon.

I verdens fattigste land betyr fattigdom mangel på utdanning, trygghet, forutsigbarhet og innflytelse. Uten jobb og inntekt har du rett og slett ingen sjans, når det ikke finnes noe Nav-kontor som kan hjelpe deg.

Ond sirkel

De fattigste i landene vi jobber kan verken stille sikkerhet eller egenkapital for lån i ordinære banker. Og det aller dyreste lånet for en som er fattig, er det lånet hun eller han aldri fikk. 

Mikrofinans åpner her en hel verden av muligheter seg for de som sitter fast i denne onde fattigdomssirkelen. Mikrofinans byr på tjenester innen sparing, lån, forsikring, overførsler og opplæring i økonomistyring.
Muligheten til å ta opp et lite lån - mikrokreditt - er en sentral del av mikrofinans.

For mange mikrofinansklienter er dette lånet med på å forandre livet, også for dem som er med i spare- og lånegrupper. 

Skaper sin egen jobb

Med midlene kan de nemlig gjøre investeringer som sikrer dem en jevn inntekt. Investeringen kan for eksempel være ei geit - en investering som gjør låntakerne i stand til å bli sin egen jobbskaper:

Ei enkel geit gir melk, som kan selges videre.

Får geita killinger, gir dette enda mer melk, mat på bordet og mulighet til profitt.

Dermed er familien sikret en levedyktig inntektskilde. Vi ser at tilbakebetalingsraten til våre mikrofinanspartnere er imponerende, takket være dette.

Et gjennomsnittlig førstegangslån er på 600 kroner. Når dette blir tilbakebetalt, lånes pengene i neste omgang ut til andre. De brukes dermed igjen og igjen, slik at flere mennesker får mulighet til å klatre ut av fattigdommen.

Damene er nøkkelen

Det er typisk fattige kvinner som får lån gjennom mikrofinans. Det sies at dersom man gir en dollar til en mann, skaffer man mat til en mann. Dersom man gir en dollar til en kvinne, skaffer man mat til en hel familie.

I undersøkelser som er gjort for å måle effekten av mikrofinans, er det blant annet funnet at i familier hvor det er kvinnen som får lån, går barna i større grad på skole.

Det er også påvist en sammenheng mellom kvinner som mottar lån og bedring i barnas kosthold.

Åpner mulighetene

Mikrofinans er rett og slett effektiv jobbskaping, slik jeg ser det. Kunnskapen og viljen er der, men mulighetene må også være tilstede for at folk skal klare å stå på egne ben.

Vi i Strømmestiftelsen har ikke hele løsningen på verdens fattigdom.

Men vi har en løsning for fattige, idérike mennesker som trenger en mulighet til å få seg en jobb og en tryggere inntekt. Og det gjøres best ved å være litt akrobatiske.

Hilsen Siri i Strømmestiftelsen
www.strommestiftelsen.no

Strømmestiftelsen er kunde i Sparebanken Sør, og Siri vil gjennom innlegg her på bloggen fortelle om stiftelsens arbeid og om økonomi fra et litt annet perspektiv enn vi er vant til her i Norge.