Hvor mye kan jeg låne til bolig?

Ofte er svaret på begge spørsmålene ovenfor nokså like.

Retningslinjene som er satt opp for bankenes utlån, og rådgivernes vurderinger, skal sørge for at du ikke låner mer enn du klarer å leve med.

Det er lurt å avtale et møte med en av våre finansielle rådgivere. Da kan du få et profesjonelt blikk på økonomien din om du tenker på å kjøpe bolig.

Hvem bestemmer hvor mye jeg kan låne til bolig?

En del research kan du gjøre på egenhånd. Start gjerne med dette før du begynner å kikke på boliger og kontakter banken. Du finner mye nyttig informasjon ved å google, lese innlegg som denne artikkelen eller bruke en boliglånskalkulator. Da er du bedre forberedt og har mer innsikt i din økonomiske situasjon.

Til slutt er det likevel banken som avgjør hvor mye du kan låne hos dem, ut fra kravene i boliglånsforskriften fra Finansdepartementet. Det høres kanskje banalt ut, men de aller viktigste faktorene for om du får lån er inntektene og utgiftene dine.

Og ettersom et boliglån løper over mange år, tenker banken både på nåsituasjonen og fremtidig situasjon.

Beregn hvor mye du kan låne med kalkulatoren vår

Hvor mye boliglån du kan få er avhengig av betjeningsevnen din

Her er noen eksempler på hva som kan påvirke betjeningsevnen din, og dermed hvor mye du kan låne.

Inntekter

• Hva tjener du om 5 år? 10 år? 20 år?
• Har du en trygg arbeidsgiver eller jobber du i en utrygg bransje?
• Hva tjener samboer/partner?
• Er det potensielle leieinntekter på boligen du vil kjøpe?
• Har du andre midler/eiendeler som kan omgjøres til penger om det kniper?
• Har du andre potensielle inntektskilder?

Utgifter

• Har du annen gjeld? (Billån, studielån, kredittkort)
• Hva må du beregne i boutgifter? (Strøm, felleskostnader, kommunale avgifter)
• Hvilke utgifter har du til barn? Nå og i framtiden?
• Hvordan vil du tåle en renteøkning? (Det er krav om å tåle inntil tre prosentpoeng renteøkning, men minimumskravet etter å lagt til sikkerhetsmarginen er på 7 %.)
• Hvor mye penger bruker du på transport?
• Hva er forbruksmønsteret ditt? Hvor mye penger trenger du hver måned til mat, klær, reise og lignende?

Før du skal søke om boliglån kan det være lurt å tenke gjennom disse tingene.

Har du spart opp egenkapital i BSU? Her ser du BSU-reglene for i år.

Et fornuftig boliglån er et lån som gir deg et sted å leve – ikke bare bo.

Husk at det er greit å ha litt penger til å hygge seg med også.

Er du klar til å søke?

Ofte stilte spørsmål om boliglån

Spørsmål: Hvor mye kan jeg låne i forhold til inntekt?

Svar:

Forskriften sier at "Lån skal ikke innvilges om kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt" (§ 4). 

Tjener du altså 500 000 kroner i året før skatt, er maksgrensen for hvor mye du kan låne til bolig 2,5 millioner kroner. Har du 100 000 kroner i studielån, blir summen 2,4 millioner kroner.

Spørsmål: Hvor mye kan jeg låne med egenkapital?

Svar: 

"Nedbetalingslån med pant i bolig skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 85 prosent av et forsvarlig verdigrunnlag for boligen." (§ 5)

Det betyr at du må ha 15 prosent av kjøpesummen som egenkapital.

Vil du kjøpe en bolig til 3 millioner, må du altså ha 450 000 kroner i egenkapital.

Egenkapitalkravet kan imidlertid erstattes med tilleggssikkerhet for lånet, f.eks. sikkerhet i annen fast eiendom.

Spørsmål: Hvor mye kan jeg låne med kausjonist?

Svar:

Lån med kausjonist kan være en god løsning for mange. Om du har realkausjonist for 450 000 kroner av et lån på på 3 millioner, så kan boliglån på hele kjøpesummen innvilges.

Spørsmål: Kan jeg få boliglån uten egenkapital?

Svar:

Hovedregelen for å få innvilget boliglån er at du må ha minimum 15 % egenkapital. Dersom du ikke har det, finnes det noen alternativer. Dette kan være:

• kausjonist
• arv
• kjøpe sammen med andre
• kommunal støtte med startlån

Andre retningslinjer i boliglånsforskriften

• Banken skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt og alle relevante utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold. (§ 3)
• Lån uten avdragsplikt (rammekreditter) skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 60 prosent av boligens verdi. (§ 5)

Det betyr at fleksilån og avdragsfrie lån krever mer sikkerhet enn nedbetalingslån. Kjøper du boligen til 3 millioner, kan du kun få avdragsfritt boliglån på 1,8 millioner kroner.

• I vurderingen av kundens betjeningsevne skal finansforetaket legge inn det høyeste av 7 % rente og en renteøkning på tre prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Ved fastrentelån skal det legges inn en tilsvarende renteøkning fra utløpet av rentebindingsperioden. Dersom lånekunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en slik renteøkning, skal lånet ikke innvilges. (§ 3)

Altså skal banken legge inn en sikkerhetsmargin, slik at du tåler å leve med lånet ditt også om renten går opp inntil tre prosentpoeng (eller til 7 %).

I utlånsforskriften (åpnes i nytt vindu) står det at finansforetak "kan innvilge lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene for inntil 10 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal" (§ 12).

Dette punktet gjør at banken har noe rom for fleksibilitet i forhold til kravene i boliglånsforskriften. Dette er likevel spesielle unntak, 90 prosent av lånene som banken innvilger må følge forskriften.

Priseksempel boliglån

Eff. rente 6,23 %, 2 mill., o/25 år, etabl.geb. 3500 kr. Kost. 1 877 520 kr. Totalt: 3 881 020 kroner.