Det er 1,1 millioner pensjonister i Norge. Tallet øker for hvert år, og blant dem som startet uttak av alderspensjon så langt i 2026, var én av fire 62 år, ifølge NAV.
– Jeg møter mange som skulle ønske de hadde startet sparingen tidligere, men det er aldri for sent, sier Bård Hansen, som er ekspert på pensjon og seniorøkonomi i Sparebanken Norge.
40 år: Start fast sparing i fond
Nordmenn elsker sparekontoen. De tre første månedene i 2026 havnet 56 milliarder kroner i banken, samtidig som husholdningene investerte 17 milliarder i fond (SSB). Dette kan bli dyrt for deg, ifølge eksperten.
– Sparing i fond har historisk sett gitt høyere avkastning enn sparing på sparekonto. Vi regner med at du kan få seks prosent avkastning på pengene dine i fond hvis du sparer langsiktig, sier han.
– I 40-årene er tiden din beste venn. På 25 år kan selv små beløp bli store i et aksjefond.
Eksempel: Sparer du 1 000 kroner i måneden fra nå av, har du rundt 677 000 kroner når du går av som 65-åring. Utbetalt over 15 år, og med tre prosent årlig avkastning i utbetalingsperioden, tilsvarer dette 4 700 kroner ekstra i måneden.
Lar du pengene stå på en sparekonto med tre prosent rente, vil du ha ca. 3 100 kroner i måneden å rutte med.
50 år: Flytt sparepengene til fond og bruk IPS
– Mange 50-åringer har penger på sparekonto som de ikke trenger de neste 15 årene. Da kan du få dem til å jobbe hardere, sier Bård.
Eksempel: Hvis du flytter 200 000 kroner fra sparekonto til fond, med seks prosent avkastning i stedet for tre prosent rente, har du rundt 540 000 kroner når du er 67. Fordelt over 15 år gir det omtrent 3 700 kroner i måneden.
På sparekonto vil pengene vokse til ca. 330 000 kroner. Det gir omtrent 2 300 kroner i måneden. Forskjellen er 1 400 kroner i måneden.
– Har du en tilstrekkelig buffer til uforutsette utgifter og en mellomlang eller lang tidshorisont, kan det være fornuftig å vurdere fond for penger du ikke trenger de nærmeste årene.
Hansen råder deg også til å starte en IPS-konto, som står for individuell pensjonssparing. Med IPS kan du spare opptil 25 000 kroner i året, samtidig som du får 22 prosent skattefradrag hvert år du sparer, opptil 5 500 kroner.
Eksempel: Sparer du 25 000 kroner i året i IPS fra du er 50 til du er 67 år, kan du ende opp med rundt 720 000 kroner. Det gir rundt 5 000 kroner i måneden i 15 år.
– IPS passer godt for deg som er over 50. Pengene er låst til pensjon, så du blir ikke fristet til å bruke dem, sier Bård.
60 år: Jobb litt lenger
I 60-årene er det mest effektive grepet ofte å stå i jobb litt lenger. Du tjener opp mer pensjon, og pensjonen fordeles over færre år.
Eksempel: Hvis du som 60-åring i dag tjener 600 000 kroner i året, og jobber to år lengre samtidig som du venter med å ta ut alderspensjon, kan det gi deg ca. 3 300 kroner* mer i pensjon hver måned resten av livet.
– To år ekstra i jobb kan gi mer enn mange klarer å spare på ti år. Ønsker du å trappe ned, kan du også jobbe redusert og ta ut deler av alderspensjonen. Vær imidlertid oppmerksom på at kombinasjonen av lønn og pensjon kan påvirke hvor mye du betaler i skatt samlet sett, sier Bård.
Alder | Grep | Ekstra i måneden |
|---|---|---|
40 år | Spar 1 000 kr i måneden i fond | ca. 4 700 kr |
50 år | Flytt 200 000 kr fra sparekonto til fond | ca. 1 400 kr |
60 år | Jobb to år til | ca. 3 300 kr |
Slik har vi regnet:
Eksemplene er illustrasjoner og bygger på seks prosent årlig avkastning i fond. Ved beregning av månedlige utbetalinger har vi lagt til grunn tre prosent årlig avkastning/rente også gjennom den 15 år lange utbetalingsperioden. Beregningene tar ikke hensyn til skatt på renteinntekter, skatt på fondsgevinster, skjermingsfradrag eller kostnader. Fondsavkastning er ikke garantert, og verdien kan svinge. For IPS gjelder egne skatteregler. Utbetalingene skattes som alminnelig inntekt.
* Eksempelet gjelder en person født i 1963 med ca. 41 års opptjening og 600 000 kroner i årsinntekt.