Fellesskap - en potensiell sparepartner

Kollektivet mitt er en relativt nyetablert gjeng. Som nevnt i et tidligere innlegg har jeg både seng og sofa, men det er ikke så mye her utenom det. Jula er rett rundt hjørnet, derfor vil jeg helst ikke bruke mer penger enn nødvendig framover. Likevel…

Samle ønsker i lister

Det ble en ganske lang lista da jeg gikk rundt i kollektivet og skrev ned hva vi trenger her i leiligheten. Brødrister? Vinterjakke? Tørrmat? Kjæreste? Det er mye som mangler her inne. De to jeg bor med gjør det samme nå om dagen, skriver lister. Hadde det ikke vært en ide om vi synkroniserte oss litt? En ønsker seg bare brødrister, en annen bare støvsuger og sistemann ønsker seg bare noen å være glad i. Så øker sjansen for at vi alle får det vi lengter etter. Neste år kan vi rullere, og til slutt går alle fornøyd ifra hverandre med en ny husholdning.

Billigere å dele

Denne tanken slo meg i hodet mens jeg hørte om delingsøkonomi på radioen, en så enkel idé som at ikke alle trenger å eie alle de «essensielle» gjenstandene personlig.

Dette hørtes veldig politisk og noe skummelt ut, men så innså jeg at dette egentlig er en helt naturlig ordning. Jeg deler jo allerede vaskemaskin i kollektivet, og bil med søsknene mine, en liten grønn Daihatsu fra 2004 som vi arvet. Naboene her på Kollen gisper i vantro når de forbikjører meg i Teslaene sine, men hey, jeg har en bil til klasseturer og flyttelass.

Det å ha en bil alene hadde blitt veldig dyrt, men jeg trenger den ikke hver dag. Vi søsknene kan splitte utgiftene mellom oss tre. Man bare fyller opp tanken etter bruk, og sier at den som trenger den kan komme og hente den.

Hvis ikke søsknene dine er hypp på bil, finnes det en del andre alternativer, som nabobil-appen og delingsringer. Jeg har ikke prøvd disse enda, men er du en litt fremtidsrettet person, tror jeg du kan dra stor nytte av ressursene i nærmiljøet.

Et klesbytte for vinteren

Vinteren er på full anmarsj her i Oslo, og som sart sørlending har jeg dårlig med vinterklær. Til gjengjeld har jeg mye fint og lett sommertøy, tilpasset den svale sørlandsbrisen der hjemme. Ideen for å jevne ut denne fordelingen er å arrangere en klesbyttefest.

Min studievenninne Emma, hun som nå bor på rommet til han briten i kollektivet mitt, hadde en fin oppskrift på et tidligere klesbyttearrangement hun gjorde med noen venner.

Emmas super-lowkey-oppskrift på klesbytte:

«Jeg bare sa «Hey, ta med dere klær dere ikke bruker, så bytter vi». Også kom de over og gjorde det. Vi prøvde å fordele det sånn cirka likt, men hvis noen så åpenbart bedre ut i noe og to ville ha den, tilhørte det henne. Vi var sånn syv stykker»

Mitt håp er å arrangere noe slikt på mitt institutt, gjennom en av studentforeningene våre. Vi gjør klesbyttet til en skikkelig sosial happening, med premier for den som gir mest klær, den som setter sammen den beste stilen og den som ser mest ut som en professor. Det som eventuelt blir igjen håper jeg vi kan gi til veldedighet, særlig med tanke på juletiden som nærmer seg.

Utstyrssentralene og bibliotekene

Som et siste tema på dette delingsøkonomi-innlegget, kan jeg anbefale utstyrssentraler. Disse har de siste årene begynt å poppe opp over hele Norge, og er steder man kan låne både spill, fritids og idrettsutsyr.

Folkene som jobber i dem gjør en fantastisk jobb for at økonomi ikke skal hindre noen i å holde seg aktive, og nyte feriene og fritiden sin. I kombinasjon med bibliotekene gir de et bredt tilbud alle kan benytte seg av, uten at en trenger å kjøpe alt selv.

For å konkludere, ser det ut til at det å gi litt av seg selv er veldig kostnadseffektivt. Hvis du ikke trenger noe hele tiden, lån eller lei det bort om det lar seg gjøre. Det er bedre at ting blir brukt opp enn at det forfaller. Med unntak av sparekontoen.

Lykke til alle sammen!