"Pensjonister vil få drømmene knust"

Om du tar grep før du blir pensjonist, kan pensjonstilværelsen bli langt bedre.
Om du tar grep før du blir pensjonist, kan pensjonstilværelsen bli langt bedre.

Enda en gang slår en avisforside om pensjon mot meg fra kioskens stativer. 

Denne gangen er det Dagens Næringsliv som har toppet forsiden med denne overskriften. Hovedbudskapet er at folk flest ikke har tatt inn over seg hvilken økonomisk blåmandag pensjonisttilværelsen kan bli.

I artikkelen blir vi kjent med en kvinne på 67 som tar ut full pensjon, men som fortsetter å jobbe i halv stilling «..for å få en myk overgang til den nye tilværelsen», som hun sier.

Akkurat det med alder skal vise seg å ha mye med saken å gjøre, så det kommer jeg tilbake til.

Litt historie

Først må vi ta en rask historietime. I 1845 ser vi den første loven som gir det offentlige en plikt til å understøtte de dårligst stilte i samfunnet. Og utover på 1900-tallet ble det jobbet med nye og forbedrede trygdeordninger. I 1937 fikk vi lov om alderstrygd.

Men først i 1959 fikk alle over 70 år rett til denne ytelsen.

Tenk hvilken betydning det hadde for datidens hjemmeværende husmødre å motta sin egen lønnsslipp! Så kommer vi til 1967, da Folketrygden så dagens lys.

Siden den gang har det skjedd mye med folks levealder. Den var i 1967 i snitt 72-73 år. Jeg fylte 15 år det året Folketrygden kom. I min oppvekst var det sjelden vi hørte om noen som var mer enn 80 år, og de ble gjerne samtaleemne i bygda.

Det gjør de ikke i dag. Jeg har en mor som snart fyller 95, og hun er ikke den eneste jeg kjenner som er mer enn 90 år.

Folk kommer senere i jobb

Utfordringen ligger i den økonomiske forpliktelsen Folketrygden har til å gi alle 70-, 80- og 90-åringene pensjon så lenge de lever. Det var så sin sak i 1967 da folk ble litt over 70 år i snitt.

De hadde betalt trygdeavgift siden de begynte å jobbe i 18-20 års alderen og kunne dermed bidra til fellesskapet i nærmere 50 år.

Nå er det langt flere som tar høyere utdanning. Det er ikke uvanlig at man kommer i jobb først etter fylte 25, og bidraget til statens trygderegnskap forskyves derfor i tid.  

I dag er gjennomsnittlig levealder for menn like under 80 år, mens kvinner i snitt lever til de er mellom 83 og 84. Når vi kommer til år 2100 anslår statistikerne at levealderen vil ligge på 91-92 år i snitt for begge kjønn, og da skjønner vi at det i fremtiden vil være et betydelig antall 100-åringer som jogger, sykler og skater i våre parker.

Så får tiden vise om forskerne får rett, men alle vi som skal leve i fremtiden bør ta høyde for at det vil kunne skje.

Hovedpunktene i pensjonsreformen

Jeg skal ikke gå i dybden når det gjelder pensjonsreformen i 2011, men jeg må nevne de viktigste endringene.

Først de såkalte frihetsreglene. Forutsatt nok opptjening (som forutsetter en alminnelig god inntekt i et langt yrkesliv) kan man ta ut pensjon fra fylte 62 år.

Videre kan man ta pensjonen ut gradert. Det betyr at man ikke er nødt til å ta ut hele pensjonen med én gang.

Og til sist; man kan ta ut pensjon og jobbe fullt ved siden av uten trekk i pensjonen. Inntil videre gjelder dette riktignok bare i privat sektor, men det har likevel ført til at flere står lenger i jobb – og akkurat det var intensjonen.

Må jobbe mer for like mye pensjon

Baksiden av medaljen i dette tilfellet er endring i reglene for hvordan pensjon tjenes opp og utbetales. Hvis vi bruker kvinnen i DN-artikkelen som tenkt eksempel og sier at hun ble født 20 år senere enn det hun er, ville hun med samme inntekt (middels nivå) og samme inntektsutvikling gjennom 40 år, fått ca. 66.000 kroner (i 2015-kroner) mindre i årlig pensjon så lenge hun lever enn det hun får ved å være født i 1948. For ordens skyld nevner jeg at vi har fått nye skatteregler for pensjon, slik at nettoresultatet for noen ikke blir fullt så ille.   

Tre kilder til pensjon

Pensjon kan i sin detaljrikdom virke ganske komplisert, derfor handler det mye om å forenkle slik at vi ikke blir handlingslammet.

Enkelt fortalt; det du skal leve av som pensjonist kommer fra tre kilder, nemlig Folketrygden, arbeidsgivers tjenestepensjon og egen sparing. Folketrygden vil gi lavere utbetalinger i fremtiden. Tjenestepensjonen vil for mange gi betydelig dårligere pensjon enn de fleste ønsker og tror. Dermed gjenstår det vi selv kan påvirke – nemlig egen sparing.  

Og da er jeg tilbake til påstanden i Dagens Næringsliv, uttrykt gjennom overskriften. Det er selvsagt mange faktorer som vil påvirke fremtidens pensjoner, men slik jeg ser det vil det skarpeste skillet gå mellom de som har spart selv og de som ikke har.

Min oppfordring er å sette i gang å spare!

Du trenger ikke bruke mye tid på å prøve å sette deg inn i pensjonsreformer og utregningsmodeller. Om du konsentrerer deg om den delen av pensjonen du lettest kan påvirke selv, kan du unngå at pensjonsdrømmene dine blir knust.

Begynn gjerne med et lite og fast sparebeløp, og øk på etter hvert som du skjønner at dette går fint. For det gjør det nemlig.

Fordel gjerne sparingen mellom aksjer og renter, for eksempel i kombinasjonsfond, på en slik måte at du kan forvente positiv avkastning uten å ta for høy risiko. Slik sparer Staten på hele Norges vegne, i Oljefondet.

Kanskje ikke så dumt å gjøre noe lignende selv.

Våre rådgivere kan hjelpe deg å komme i gang. 

Blogg:
Ikke bare bank