Årets G er født

G-en er populærbetegnelsen på Grunnbeløpet i folketrygden. Denne har hatt en vesentlig innvirkning på hverdagen vår helt siden 1967.

Mai er full av merkedager og feiring her i landet. Men én av merkedagene går de fleste hus forbi; 1. mai, hvert år, kommer en ny G til verden.

Da den første G-en så dagens lys i 1967 var beløpet 5 400 kroner. Siden den gang har utviklingen i kroneverdien og lønnsnivået vært formidabel, og for at trygdeytelsene skal henge med i tiden må altså Grunnbeløpet gjenfødes med jevne mellomrom.

Beløpet som gjaldt fra 1. mai 2013 var på 85 245 kroner. Se hva årets G er hos Nav (åpnes i nytt vindu).

Hva?

Hva er egentlig denne G-en og hva brukes den til?

Grunnbeløpet brukes som beregningsfaktor for mange av ytelsene i folketrygden.

Se bare hvor omfattende den er: Folketrygden gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alderdom, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering samt til arbeidsrettede tiltak.

I tillegg brukes G ofte som begrep på andre områder enn pensjon og trygd. Blant annet ved beregning av forsikringsutbetalinger.

Arv

Ett annet område er i forbindelse med arveretten

Minimumsbeløpet for ektefellers rett til arv er uttrykt i antall G. Når avdøde har livsarvinger er minstebeløpet 4G, mens det i andre konstellasjoner er 6G.

De siste årene har arvereglene hatt en bestemmelse om at man hvert år kan gi gaver på inntil 1/2G til barn og barnebarn uten at det utløser arveavgift. Dette er en kjærkommen og velegnet ordning for de som ønsker – og har anledning til – å hjelpe kommende generasjoner med alt fra studier til etablering og andre nødvendigheter.

NB! Det er G ved inngangen til året som bestemmer beløpets størrelse i denne sammenheng..

Pensjon

Noen av oss, det vil si alle som er født før 1954, har fortsatt opptjening av pensjon etter gamle regler. Der er G sentral både som lønnsgrense og som faktor i beregning av pensjonspoeng.

Alle som er født etter 1962 har en øvre inntektsgrense for opptjening av pensjonsbeholdning på 7,1G. De som er født i årene 1954 – 1962 har en kombinasjon av gamle og nye regler.

Før 1967 fantes også ulike trygdeordninger i Norge. Disse dannet grunnlaget for etablering av Folketrygden på 60-tallet.

Her er litt historikk:

1895 - Norges første norske trygdeordning, ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere innføres. Noen år senere kommer ulykkesforsikring for sjømenn og fiskere.

1911 - Obligatorisk syketrygd innføres for deler av befolkningen og utbygges etter hvert

1936 - Behovsprøvd alderstrygd, blinde- og vanførehjelp

1939 – Arbeidsløshetstrygd

1957 - Obligatorisk syketrygd omfatter hele befolkningen

1961 - Alminnelig uføretrygd

1965 - Enke- og morstrygd

1966 - Folketrygden vedtas i lov av 17. juni

Etter mange års arbeid i komiteer og utvalg klarte Stortinget omsider å klubbe ”Lov om folketrygd”. Folketrygden ble innført 1. januar 1967. Samme år som Bjørn Dæhlie, Jan Åge Fjørtoft og Julia Roberts kom til verden.

Loven er endret mange ganger siden den gang, men prinsippene i den ligger fast. Og ett av begrepene som har vært med hele veien er altså den mystiske G.

Folketrygdloven sier dette om grunnbeløpet: 

  • Grunnbeløpet er en beregningsfaktor som har betydning for retten til ytelser og for størrelsen på ytelser etter denne loven.
  • Grunnbeløpet fastsettes av Kongen og reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.
  • Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år.
  • Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering av grunnbeløpet.

Så har altså kongen en finger med i spillet her også.

Blogg:
Ikke bare bank