En Skral Historie

Bilde fra andre år med Skral Festival i 2004. Blendet av pågangsmot lagde vi en stor scene bestående av plank og paller.
Bilde fra andre år med Skral Festival i 2004. Blendet av pågangsmot lagde vi en stor scene bestående av plank og paller.

En deilig sommerdag i 2003, når solen varmet som mest og fuglene sang som høyest, stod tre gode venner på utsiden av et bryggeri i Kristiansand..

Vi var skuffet over at man ikke kunne kjøpe et tilhengerlass med øl på «krita».

Lite visste vi da at dette var begynnelsen på Skral Festival.

Ideen

Noen dager i forveien satt vi i andre etasje hos min mor under skråtaket i en grå 80-talls sofa som var for kald om vinteren og for varm om sommeren. Vi var alle enige om at sommeren 2003 skulle bli spesiell, men vi visste ikke helt hvordan.

Noen år tidligere gikk vi ut av 10. klasse ved Holvika ungdomsskole og arrangerte et heidundranes kalas i den anledning.

«Hvorfor ikke lage en musikkfestival?», var det en som sa.
«Hvordan gjør vi det?», sa den andre.
«Tror du noen vil komme?», sa den tredje.

Spesielt det siste var vi veldig usikre på, så vi måtte ha et navn med nok selvironi til at vi kunne le av det om det gikk skeis. Derfor ble navnet Skral Festival, for uansett hvor galt det går så «er det bare en skral festival».

«Nå ryker BSU'en mamma»

Vi var alle enige om at første prioritet var øl, deretter ville vi angripe problemet med band, infrastruktur, strøm og vakthold. Turen gikk derfor til Kristiansand med en tom tilhenger som skulle fylles med øl.

Humøret sank betraktelig da vi skjønte at man ikke kunne få kjøpt et tilhengerlass med øl på «krita». Penger måtte finnes og det fort! Vi hadde bare tilhengeren ut dagen. Løsningen ble undertegnedes BSU-konto. 20 000 kr ble tatt ut og dermed var kontoen tømt.

(Dette er forøvrig ikke noe Sparebanken Sør anbefaler...)

Det var med skrekkblandet fryd at jeg annonserte for mamma at BSU'en slettes ikke hadde gått til bolig, men til å finansiere en bitteliten musikkfestival som skulle finne sted noen dager senere. Hun har nok vært mer fornøyd med avkommet enn akkurat den dagen.

Hvordan i alle dager?

Så hvordan lager man egentlig festival? Hverken vi eller vennene våre hadde noen kompetanse på området.

Så det ble som det ble: Lydmannen hadde noen måneders fartstid i TenSing, byggteknisk sjef hadde vært med sin far og satt opp en lettvegg og plakatene ble laget av den eneste som behersket data litt over gjennomsnittet.

Fra idé til gjennomføring gikk det ikke mer enn en ukes tid og barnesykdommene florerte! Strømmen gikk ustanselig, toaletter gikk tett, vi hadde ikke nok ølglass og kassaapparatet streiket. Men herregud så gøy det var!

Dagen etter så vi ut over slagmarken hvor omtrent 200 besøkende hadde hatt en fantastisk fin kveld. Vi var bitt av basillen og sverget der og da på at dette måtte vi gjenta.

To år til fikk vi lov til å holde festival i Sallys hage i Homborsund og besøksantallet eksploderte. Fra 200 venner første året i 2003 til 1500 gjester i 2005.

Fra å ha en vennegjeng som gjester som godtok av festivaltoalettet bare var et hull i bakken, stod vi plutselig ovenfor en hærskare av vakre vestkantjenter som etterspurte speil og antibac på toalettet.

2005 var også siste året vi var i Homborsund, den lille bygda hadde nådd makskapasitet på alle plan og festivalen ble derfor flyttet til Groos.

På bildet ser du litt av Skrals resirkulering på høyt plan

Skral kommer «hjem»

2006 var året det virkelig skulle satses. Vi skulle vise Grimstad at Skral var kommet for å bli. Store navn som Turboneger, Maria Mena, Briskeby og Lisa Ekdahl (!) ble booket. Nye problemstillinger dukket stadig opp, problemstillinger som erfarne konsertarrangører helt sikkert hadde tatt på strak arm, men som vi rett og slett ikke hadde peiling på hvordan vi skulle løse.

En regional avis skulle telefonintervjue en artist, men intervjuet måtte gå via en tredjeperson fordi hun var redd for stråling fra mobiltelefon og Turboneger fyrte av konfettikanoner som resulterte i at vi lå på knærene hele natten. Nye utfordringer for oss som noen år tidligere tenkte: «Så lenge vi har øl...»

Vi ble på Groos i tre år, 2008 var det slutt. Med tre dager, 13 000 besøkende og en lineup som fikk nasjonal oppmerksomhet for en miks av kredible og kjente band. I 2008 hadde vi nådd et punkt i livet hvor vi måtte slutte å behandle fulltidsstudier som en hobby og festivalen som et fulltidsstudie. Lånekassen var helt enig.

Det ble noen tårer, men også et lettelses sukk. Billettsalget var alltid bra, men det slo inn senere og senere. Myten om den trege sørlendingen som venter på værvarselet ble bekreftet. Dette resulterte i våkenetter og relativt høy hvilepuls. Festivalen var blitt en aksjeselskap som omsatte for nesten 10 millioner, men for tre fulltidsstudenter som knapt nok tok ut nok lønn til å dekke telefonregningen for juli måned var det over og ut.

Konkursen

Når man legger ned en bedrift vil det ofte være noe utestående. For oss var det viktig å gjøre opp for oss før vi la ned. Vi er Grimstadgutter, og Grimstadgutter vender alltid hjem. Så det ble tatt opp et gunstig lån i Sparebanken Sør på 210 000 fordelt på oss tre som startet dette. Dette kunne ha blitt et mye større lån hadde ikke ildsjeler i byen gått sammen om å starte en støttekampanje for Skral. Så tusen takk til alle som bidro. Ingen nevnt, ingen glemt!

Pengene gikk til å dekke kreditorer slik at vi kunne gå med hevet hode gjennom byen uten å tenke at vi skylte noen penger. Etter at alle var betalt stod Skatt Sør igjen, gjenstående krav var bittelite men de kjørte på «av prinsipp» som de sa i rettsaken. Dermed ble konkursen et faktum.

Årene går og sakte men sikkert innfrir vi lånene i sparebanken. Utdanningene blir fullført og det voksne livet begynner. Det er stadig noen nye prosjekter som dukker opp, man har jo blitt bitt av basillen.

Bilde fra andre år med Skral Festival i 2004. Blendet av pågangsmot lagde vi en stor scene bestående av plank og paller.

Ny giv

Så når man i 2015 aner konturene av store endringer hos festivalene på Sørlandet er det bare å hive seg rundt. Investor(er) stiller opp, Toffen takker ja til jobben som daglig leder og vi er i gang igjen.

I 2015 besøkte 12 000 mennesker festivalen over to dager, det er besøksrekord pr dag for Skral. Det er helt sinnsykt å tenke på at det startet med en hagefest i Homborsund, men det har hele tiden vært viktig å ta med elementer fra den tiden videre til Groos. Vi skal ikke bli størst, men best! Mest mulig gjenbruk, håndlagede elementer og avslappet stemning er ting som Skral har blitt kjent for og slik skal det fortsette å være.

Vi er alle enige om at det hele var verdt det. Hver våkenatt, hver bekymring og hver eneste telefonregning som gikk til inkasso. Det har vært en utrolig reise og det har gitt mer enn det har kostet.

Man lager ikke festival alene, man trenger hjelp. Mye hjelp.

Sparebanken Sør støttet oss når nøden var som størst og når vi atter en gang inviterte til festival. En stor takk er på sin plass. En stor takk rettes også til Grimstad, kommunen vår, gjestene og alle de hundrevis av frivillige som stiller opp år etter år, dere er alle fantastiske.

Til slutt så håper jeg vi ses i sommer!

Årets festival har et kjempespennende program med aktuelle artister som er håndplukket for å gjøre sommeren litt ekstra spesiell.

Billettene kjøper du her

Skrevet av
Mikal Vassbotn
Festivalgründer

Blogg:
Ikke bare bank