Fabelaktig tur til Svalbard

En glad gjeng på nesten 40 personer satte 16. august kursen mot arktiske strøk. En uforglemmelig opplevelse som alle bør unne seg!

Sissel SeljomI samarbeid med Norsk Tur arrangerte vi tur til Svalbard fra 16. til 19. august. 

Vi ankom Svalbard fredag ved lunsjtider og tilbrakte ettermiddag og kveld i kunstgalleri og museum. En flott start på det som skulle bli både en innholdsrik og spennende tur.

Sammensveiset gjeng

Selv om de fleste reiste sammen med én eller flere kjente var det også noen som reiste alene. Likevel var knapt fredagskvelden omme før vi alle var blitt kjent med hverandre. Det vil si, bortsett fra én, som ikke kom gjennom passkontrollen i Tromsø, men mer om det senere.

Svalbard er et fascinerende sted, med spennende historie praktisk talt over alt. Fra 1600-tallet, da nederlenderne oppdaget øyriket og drev hvalfangst, til dagens moderne samfunn med gruvedrift, turisme og forskning/undervisning.

LANDSKAP: Svalbard har en unik natur, som man ikke finner maken til på fastlandet.

Gruvedrift

Gruvedriften er modernisert og er nå helt maskinell, men det er mange minner om den manuelle gruvedriften rundt omkring i Longyearbyen.

De gamle stolpene fra den gangen kullet ble fraktet med taubane ut til havnen pryder fortsatt åssidene, og minner om den gangen kullvognene, eller “kibbene”, gikk dag og natt ned til havnen med kull. På lørdag gikk vi den såkalte Burmaveien, og været var slik at de modigste av oss travet i vei i bare t-skjorte.

I sokkelesten 

Fortsatt er det slik at man tar av seg skoene når man kommer til hotellet, museet, kirken og andre offentlige bygg.

En arv fra den tiden det ikke var skikkelige veier, og sørpe dominerte utemiljøet om sommeren og man vasset i kullbiter som falt ned fra kibbene.

LONGYEARBYEN: Tettstedet er Svalbards administrasjonssenter og  er en av verdens nordligste bosetninger.

Svalbard har en unik natur, som man ikke finner maken til på fastlandet. Øyene som tidligere har vært havbunn langt lenger sør byr på svært spesielle geologiske formasjoner. Vi kunne se forskjellige geologiske tider overalt hvor vi gikk, og man finner forskjellige bergarter over alt.

De mer enn 2000 breene rundt omkring gir også zoologer, biologer og andre forskere masse muligheter til å studere jordens utvikling og forandring.

Russisk brygg

For mange i gruppen var nok turen til Barentsburg, russisk eiendom, det mest spektakulære. Nå bodde det bare ca 450 mennesker her, men vi kunne tydelig se sporene etter større aktivitet. De var også i full gang med å modernisere og ruste opp, og ville forsterke sin tilstedeværelse på Svalbard.

På Barentsburg finnes også verdens nordligste bryggeri, så selv om det foreløpig ikke har tillatelse til å brygge sterkere en 2.5% var det obligatorisk å smake på brygget i hotellets bar. Hotellet er helt nyoppuysset, og har de flotteste rommene på Svalbard, men baren er fortsatt holdt i klassisk sovjetisk stil. Så lenge det varer… 

BARENTSBURG: Her tok vi et bilde av hele gruppen på trappen til hotellet, med guiden Stein øverst i trappen til høyre.

Hval og havhester

Under båtturen ut til Barentsburg og tilbake fikk vi se hval som pustet, men kom ikke helt innpå dem. Vi var fullstendig omsvermet av havhester, en fugleart som tilbringer hele livet på havet og kun kommer til land for å hekke.

Vi hadde svært kunnskapsrik guiding på alle turene. Alle spørsmål, uansett hvor intrikate, ble besvart lettfattelig og innsiktsfullt.

Som barn på fossiljakt

Søndag ble, for dem som ville, avsluttet med fossiljakt. Vi ble som barn alle sammen i det den første fossilen ble funnet. Vi løp rundt med hammer og banket i vei og til slutt hadde alle funnet fossile blader og planter fra mellom 60-100 millioner år tilbake.

Da vi reiste hjem var det som en sammensveiset gjeng som var blitt kjent med hverandre. Glade mennesker med vennlige og lune kommentarer på lur til en hver tid.

ISBJØRN: Riktignok i et utstoppet eksemplar.

Advarsel!

Så til slutt en liten advarsel. Én av våre deltakere kom ikke gjennom passkontrollen i Tromsø. Fordi Svalbard ikke er med i Schengen-samarbeidet må man ha pass, om man ikke er norsk statsborger. For norske statsborgere er det en spesialbestemmelse som gjør at vi kan komme inn med førerkort nyere enn 1998 eller bankkort.

Imidlertid var en av deltakerne ikke norsk, men amerikansk statsborger. Han hadde ikke fått sitt nye pass ennå, og kom derfor ikke med flyet. MEN, heldigvis var han svært innstilt på å komme seg til Svalbard. Han fløy derfor til Oslo for å hente sitt nye pass, og klarte komme seg opp med siste fly til Svalbard fredag slik at han var med fra frokost på lørdag.

Det ble en ekstra begivenhetsrik tur ham, men han ble raskt en del av gruppen med sin spennende historie!

Sissel Seljom
Banksjef i Sparebanken Sør Mandal 


Blogg:
Ikke bare bank