Veien til toppen

  •  

Administrerende direktør i Sparebanken Sør, Geir Bergskaug, har hatt en spennende karriere!

Geir Bergskaug startet karrieren sin med å gjete kyr da han var fem. Hans mest krevende lederstiling var som patruljeleder i speideren da han var tretten. Den første ordentlige jobben hans var i Disney World. Nå er han administrerende direktør i Sparebanken Sør. Hva skal til for å nå toppen? Og hvordan blir man en god leder?

Det er en fantastisk smeigedag i Arendal. Julisola steiker inn gjennom vinduene i sjefen over alle sjefers kontor, og utsikten min er gudommelig. Jeg ser nemlig rett ut på Trefoldighetskirken. Det er som å komme inn i et gammelt, ærverdig rederkontor. I det ene hjørnet står et digert skrivebord, mens vi setter oss ved det ovale bordet med plass til ti. Alt i mørk mahogny. Vi er i den gamle delen av bankbygget, og her oser det historie. Retrokult, vil jeg beskrive rommet som. For å få praten lett i gang har jeg tatt med meg norske, søte jordbær og satt på på bordet. Snart er det sommerferie.

Geir tar meg imot med et bredt smil. Har god tid i dag. Nå skal jeg prøve å komme litt under huden på ham. Med en viktig rolle i regionen er det nok flere enn meg som er litt nysgjerrige på hvem Geir Bergskaug egentlig er? Hvordan har han kommet dit han er, som administrerende direktør i Sparebanken Sør? 

- Jeg har virkelig gjort research på deg, men det var ikke mye spennende å finne?

- He he, nei, jeg er nok en litt privat person. Litt av greia er at jeg mener vi skal være bevisst på dette, være personlige, men ikke private. Fronte bedriften, ikke sant? Derfor har jeg vært forsiktig. Er bevisst på hvordan jeg bruker sosiale medier også. Men ser jo etter hvert at det er nok et poeng å bruke litt mer tid på det, være mer synlig og tydeligere, men vi må finne riktig form. 

Selv om han her kan virke litt skeptisk er han nok langtfra det til vanlig. Sjefen er svært snakksalig i dag, og jeg får nesten ikke kommet til med spørsmålene jeg har forberedt. Han snakker entusiastisk om alt han har vært med på og gjort opp gjennom livet. Han er en god forteller, og det gode humøret smitter. 

Vi hopper fram og tilbake i livshistorien, og jeg, som har svært liten tålmodighet,  kjeder meg aldri gjennom det to timer lange intervjuet. Inspirerende og imponerende mann med en spennende karriere! Han er tydeligvis også en uredd type, og reiste tidlig ut i verden alene. 

Det å klare seg selv, og måtte prøve noe nytt i et helt annet miljø og på et språk jeg absolutt ikke var ferdiglært i. Det var en veldig god erfaring.

- Som 15-åring dro jeg alene til USA på high school. Bodde på en boarding school, en idrettsorientert skole, men også veldig bra faglig. En skjellsettende opplevelse. Av gårde rett etter ungdomsskolen, og dette inn i et helt nytt miljø og ny kultur.  

- Virker som du alltid har likt utfordringer?

-Ja, alltid likt å gjøre litt andre ting, nye ting, og å reise.

- Hva var din første ordentlige jobb?

- I Disney World, faktisk! Og jeg ordnet den selv. 

Nå kvikner han veldig til her! De knallblå øynene lyser av glede, akkurat som en femåring som er på vei opp i en karusell. Og med tydelig glede fortsetter han:

- Handelshøyskolen i Bergen var en flott skole, og Bergen en utrolig fin studentby. På slutten av studiene der jobbet jeg med en prosjektoppgave, som også ble en prosjektjobb. Min første ordentlige jobb. Å vurdere den norske etableringen av Epcot-senteret i Disney World, hvor jeg bodde i to måneder.

Geir setter seg brått opp, lener seg fram, legger håndflatene på bordet og sier med høyere stemme, stor entusiasme, det bredeste smil, og nesten en liten latter:

Tenk, første jobben min var to måneder i Disney World!  

- Resultatet ble at de investerte et par hundre millioner og etablerte senteret. Hvor forstudien lå til grunn. Nå eies det av Disney, og det ble en stor norsk attraksjon. En fantastisk opplevelse for meg. Ha eventyrlyst, så lander du på beina. 

- Jeg var befal på befalsskolen, og alle disse opptaksprøvene der du valser sulten rundt en uke på jakt etter bær, vet du? Det er litt av testen. Når knekker du? Poenget er jo å tåle det. Å være befal var en nyttig erfaring. Lærer dine egne grenser, og hva du skal gjøre og ikke gjøre som leder. Befal leder ulikt, og du lærer mye om hvordan du selv vil lede senere, for ikke alle er gode befal.

- Du lærer å få en kritisk evne til å se hva som er verdt å ta med seg videre, og ikke. Veldig operativ ledelse å være befal. Du må utøve ulik myndighet og tvang på ferske rekrutter enn mot de som bare har en måned igjen og er totalt uinteresserte. De må motiveres på ulike måter.

- Situasjonsbestemt ledelse er faktisk ganske lærerikt. Det krever mye av din kritiske sans. Hvordan kan jeg lede på en god måte? Hvilke egenskaper har du som kan få folk med deg? Å være befal er den mest komprimerte lederutdanningen man kan få. 

Vi tar et jordbær. Fra Landvik. Nydelig. Tar et til. Smaker sommer og barndom. Lager god stemning. Geir ser ut som han begynt ferien allerede. Nesten som på kommando runger kirkeklokkene utenfor vinduet, idet jeg fyrer av neste spørsmål:

- Husker du konas bursdag? Og bryllupsdagsdagen?

- Ja, bursdagen husker jeg. Men bryllupsdag? Hmm, joda, jeg gjør det.

- Er du romantisk?

- Ja, jeg er romantisk, det er jeg.

- Så kult! Utbryter jeg, uten å tenke meg om. 

- Ha ha, ja, det trodde du ikke?

- Litt overraskende, bare. Sier jeg, og fniser sikkert veldig sjarmerende. - Hva gjør du når din kone har bursdag?

- Ja, nå i år for eksempel, hun er spansk, så skal vi feire med familien i Valencia, hvor hun er fra. Siden hun er spansk må jeg være litt bevisst på forventningsnivået. Det er ikke helt som i Norge, og det er heller ikke det samme fra år til år. Phu..

- Så veldig romantisk er kanskje ikke årets gave, men jeg har allerede, en stund før dagen, kjøpt en sånn el-sykkel. Og jeg sa til henne at nå må du huske at vi har en avtale om at det er bursdagsgaven din, og det var hun enig i. Men jeg vet jo at når vi kommer dit så er det for lenge siden. He he. Så jeg må nok ha med en liten overraskelse til.

- Hvem lager middag hjemme?

- Mer meg enn henne, mener jeg. Objektivt sett, altså. Men det deles vel sånn omtrent likt. Jeg liker å lage middag til mange. Og nå, vet du, hjemme på Fevik i går, hadde vi besøk av min søster, datter, nevø og min gamle far på 95 år. Da serverte jeg paella, en Valencia-rett som jeg har lært meg å lage. Det er nemlig mennene som lager paella i Valencia. I går lagde jeg altså et stort fat med paella. Jeg er faktisk ganske god på det.

- Nå ble jeg litt imponert! 

- Ha ha, ja? Jeg har faktisk et bilde, vil du se? Det tar ganske lang tid, alt skal gjøres fra bunnen av. Men nå har jeg utstyret som trengs, da. Det er gøy å lage til mange, det blir liksom mer effektivt. Jeg liker det. Mat til ti på to timer, i stedet for til to. 

Geir viser stolt fram bildet. Det er gøy å se entusiasmen. Og bildet er jo til å bli sulten av!

Geir Bergskaugs paella

Papiraviser er helt absurd, mener jeg. Akkurat som papirfakturaer. Vi hugger ned skoger, og tjener ikke penger på det en gang!

- Leser du papiravis?

- Nei, det er maaaange år siden. Leser mye avis, men kun digitalt. Ser ikke poenget med å føle trykksverten mellom fingrene, det er jo så mange skoger som er hugget ned, og ikke tjener vi penger på å hugge den ned heller. Papiraviser er helt meningsløst, spør du meg. I Aftenposten så jeg hva det kostet å drive denne trykkeri- og budvirksomheten, hele greia er helt absurd. Like absurd som papirfakturaer.

- Papirpenger, da? Trenger vi det?

- Nei. Det er bare tull. Begynner å bli veldig få grunner til å ha det.

- Hva med kryptovaluta, truer det vårt system?

- Nei, jeg tenker at det gjør ikke det. Transaksjonene koster altfor mye i forhold til BankAxept. Det ligger selvfølgelig noe mer på toppen av bitcoin og sånn, men jeg tror ikke det vil true oss i det hele tatt. Facebook, Google og Alipay er mye større, grunnleggende trusler. På kunderelasjon og frekvenstjeneste.

Jeg har en veldig spennende jobb, det er nok ikke noen andre jobber i andre bedrifter som gir noe mer bredde. 

- Jeg bestemte meg etter hvert for å ta halvannet års permisjon hvor jeg tok en MBA i Frankrike. Den mest internasjonale businessskolen i verden. En fantastisk opplevelse! På kullet mitt var vi 220, fra 70 nasjoner. Mange ulike utdanninger, de fleste hadde jobbet 5-6 år, og var leger, ingeniører eller økonomer, som ble satt sammen i en utrolig spennende prosess. Gøy å være sammen med så flinke folk. Dette var også en skjellsettende opplevelse for meg. Så gikk jeg tilbake til det som den gang var Sparebanken Nord, nå DNB.

- Har du alltid tenkt at det er bank og finans du vil jobbe med?

- Nei, egentlig ikke. Men bank er konsekvensen av alle andre næringer. Det er nok ingen andre her som får den eksponeringen mot næringslivet og vet det meste som skjer, enn vi som sitter og jobber med dette. Vi kan følge så mange.

- Vi har kunder i alle næringer. Og vi er store nok til at vi må være gode nok på en del ting. Jeg har en veldig spennende jobb, det er nok ikke noen andre jobber i andre bedrifter som gir noe mer bredde, og det er det som har appellert til meg i finansbransjen.

- Jeg jobbet 12 år i DNB-systemet, blant annet som markedsdirektør. Da hadde jeg alle områdene fra nettbank til digital utvikling. Allerede i år 2000 passerte vi 100 000 nettbankkunder! Vi var langt framme i Europa, og jeg ble invitert til å holde foredrag rundt omkring i verden.

Cash is king! Har du penger til å gjøre gode oppkjøp når ingen andre har det, kan du gjøre en god deal og skape store verdier.

- Den store verdiskapningen skjedde mest i riktige oppkjøp av selskaper. Vi i Sparebanken Nord var jo da på egne bein og kjøpte mange virksomheter, som boligkredittforetak og forsikringsselskap. Cash is king. Har du penger til å gjøre gode oppkjøp når ingen andre har det, kan du gjøre en god deal og skape store verdier. Dette ligger jo der i dag som en stor del av DNB sin egenkapital. 

- Senere jobbet jeg i Aftenposten og i Schibsted. Her jobbet jeg også med utvikling. Både med nye avisløsninger, oppkjøp av virksomheter, men også mye med elektroniske nyhetstjenester. Det var Schibsteds første digitale satsing. Dette var i 1988, før internett. Strategien jeg skrev den gangen var ikke så gæren, det manglet bare internett slik det er i dag. Mediebransjen var gøy å jobbe i, men jeg syntes utviklingen den gang gikk altfor sent, og kom tilbake til bank igjen. 

- Et par år senere, like før bankkrisen, gikk jeg paradoksalt nok over fra media til bankbransjen igjen. Til ABC Bank, som i dag er en del av DNB. Jobbet også der med utvikling, oppkjøp, og forsikring. Vi var første bank i Norge som solgte forsikring. 

- Etter en fusjon mellom Gjensidige og Sparebanken Nord gikk jeg over i Gjensidige i ulike lederroller. Da jeg sluttet der og begynte her i Sparebanken Sør, hadde jeg vært innom de fleste områder og fått bred erfaring gjennom lederstillinger de ti påfølgende årene. 

Jeg tror at når menn står opp om morgenen, så tar de på seg klær de ikke trenger å tenke så mye over. Lyseblå skjorte er lettvint. Ingen nedside. He he.

- Da jeg startet her i Sparebanken Sør i 2010 hadde jeg hatt ansvar for de aller fleste områder i en bedrift. Markedsføring, utvikling, storkunder, CRM. Noe som ga en stor tverrfaglighet som har vært godt å ha i denne banken. 

- Jeg tenker at banken også har hatt nytte av det?

- Ja, i all beskjedenhet så tror jeg nok også det.

- Du, jeg har lurt på en ting. Hvorfor går nesten alle menn i finansbransjen i lyseblå skjorte? Er det en slags uniform? Ønske om å ikke skille seg ut, eller hva?

Nei, vet du hva, det er… nei. Det er bare det at lyseblå skjorter er liksom så greit. Hva er alternativet? Hvitt er temmelig kjedelig, synes du ikke? Kjedeligere enn blått. Jeg tror at når menn står opp om morgenen, så tar de på seg klær de ikke trenger å tenke så mye over. Lettvint. Ingen nedside, humrer han.

- Hvem er det som stryker dine skjorter?

- Jeg selv, selvfølgelig. Stryker 7 skjorter en gang i uken, Ren rutine, null stress. 

En flue har surret seg fast i gardinene. Nå har lyden av klokkespill fra kirketårnet, måkeskrik og fluesumming mikset seg sammen til en symfonikonsert i utakt.

Lærekurven mener jeg flater ut etter 3 år. Jeg ønsker størst mulig intern mobilitet. Og vil man oppover må man først bevege seg sidelengs.

- Jeg er veldig tilhenger av at folk skal bevege seg på tvers i organisasjoner, og lære seg nye ting. Lærekurven mener jeg flater ut etter 3 år. Jeg ønsker størst mulig intern mobilitet. Og vil man oppover må man først bevege seg sidelengs. Du blir for smal om du tror du kan bare bevege deg oppover. Da mister du bredden, og dette kan bli et problem på ledernivå. Da kan man ofte miste sin evne til å prioritere. 

- Men hvordan få dette til i praksis?

- Ja, det er en stor utfordring. Vi er fortsatt ikke der vi skal. Det ligger hos flere, både hos ledelsen og hos ansatte. 

- Digitaliseringen krever en annen kompetanse. Jeg tror ikke det er tjenelig eller riktig å hive ut mange med gammel kompetanse for å ansette nye, tvert imot. Vi må selvfølgelig hente inn ny spisskompetanse, men bruke mulighetene vi har internt for å få folk til å teste, lære og like nye områder. Flytte folk mellom avdelinger, gi prosjektansvar, skape en større dynamikk i måten vi utvikler organisasjonen på. 

Framtiden krever endringsevne, og vilje. Det klassiske rutinearbeidet vil forsvinne mer og mer.

- Vi har kommet et godt stykke på vei i banken, men må innstille oss på at man må være aktiv i å prøve nye muligheter. Dette gir jo en jobbtrygghet hos ansatte. Ta muligheten, lær nye ting. Må mentalt være innstilt. Som landsdelens største bank tiltrekker vi oss også mye spennende og ny kompetanse. Kombinert med erfaring gir dette den beste løsningen. Dette med å bare hente inn ferske folk fungerer ikke, vi må kombinere. 

- Framtiden krever endringsevne, og vilje. Det klassiske rutinearbeidet vil forsvinne mer og mer. Vi må nødt til å stille sterke krav til ansatte framover om å ville endre seg. Her i banken har vi alltid prøvd å være så skånsomme som mulig, men vi må stille større krav til endring, ellers kommer man inn i store omstillingsprosjekter. Dit ønsker vi oss ikke. Ta mulighetene. Og alder er absolutt ingen hindring. Her i banken er vi ganske unike på å kombinere ulik kompetanse, som blir veldig kundevennlig.

- Jeg som ansatt her synes det er veldig motiverende å vite at det hele tiden vil finnes nye muligheter for meg. 

- Ja, ikke sant? Det er bare å gripe dem!

- Hva tror du dine nærmeste kolleger vil si er din beste egenskap som leder?

- Hmmm… At jeg er interessert? Ja, det tror jeg de vil si. For det er jeg. 

- Dårligste, da?

- Det er det da, så typisk da at man svarer noe som kan snus til det positive. Som utålmodig. Men selv synes jeg at jeg ofte er for tålmodig, mens de sikkert mener jeg er for utålmodig. Nei, dette blir sånn bob-bob-svar. Jeg står på at jeg er for tålmodig. Vil helst ha endringer fortere enn mulig. Pusher jeg så er jeg utålmodig. Nei, altså, vanskelig spørsmål. 

- Har du noen uvaner, kanskje?

- Njaaa, uvaner? Nei, vet ikke hva det skulle være. 

- Om vi hadde spurt din kone, da?

- Ja da hadde nok svaret vært annerledes, sier han, og ler høyt. Men jeg kan si at jeg tidligere ikke alltid var like presis med tiden. Men har blitt bedre, har bevisst jobbet med det. 

-Jeg har jo blitt evaluert mye som leder opp gjennom årene, det var spesielt nyttig de første 10 årene. Det har jeg lært mye av. Man endrer ikke personlighet, men justerer den.

Som leder må du også løfte deg, slippe det du vet du kan av gammel kunnskap, for å angripe det du ikke kjenner, kan og vet.

- Har du alltid visst at du hadde lyst til å bli leder?

- Nei, ikke sånn åpenbart. Vurderte å ta en doktorgrad. Men jeg fant ut at jeg ikke var opptatt av å bli ekspert innen ett smalt felt, men at det var mye mer spennende å jobbe med flere ting og få en bredde i det. 

- Og etter hvert skjønte jeg at jeg hadde nok mye å gi som leder og så gleden i det. Skal du utvikle deg som leder, må du også utvikle deg som fagperson. Jeg tror ikke du blir en god leder uten å kunne faget ganske bra. Men som leder må du også løfte deg, slippe det du vet du kan av gammel kunnskap, for å angripe det du ikke kjenner, kan og vet.

 Det er viktig for banken at jeg kan bruke tiden på det som kommer, nye strukturer og diskusjoner utenfor banken. Det vi ikke vet kommer enda.

- Som toppleder må du frigjøre mest mulig tid og sørge for at du har gode folk som holder i det operative sånn at du kan konsentrere deg om det som du og bedriften ikke vet hva som kommer til å skje framover, det strategiske. Også er det altså et stort poeng i å gjøre seg selv unnværlig i det operative. Klarer du ikke å frigjøre deg der, så klarer du heller ikke å tilføre bedriften verdier på det området du faktisk skal tilføre verdi. 

- Hender det ofte at du blir en propp i systemet? Altså fordi du ikke har tid til å svare eller ta en beslutning?

- Nei, man kan ikke detaljstyre en så stor virksomhet. Må ha gode strukturer og gode folk som holder i det operative. Mandatene må være tydelige, og folk må levere i henhold til de mandatene.

- Men ja, det har vært viktig for meg å bygge en bank som står på egne ben, og ikke trenger meg i det daglige. For at jeg kan bruke tiden på det som kommer, nye strukturer og diskusjoner utenfor banken. Det vi ikke vet kommer enda. Det som ikke ser så viktig ut nå, men som kan komme om ett, to eller fem år.  

- Jobber du veldig lange dager?

- Æææ, nei, jeg har jo lært meg å, eller ja, har jo mailen på, men det er for meg mer beroligende å se at så lenge jeg ikke får noen spesielle henvendelser, så kan jeg ta det med ro. Da fungerer banken som den skal. Det er verre å være uten mobiltilgang, da er jeg urolig. Jeg liker ikke å lure. Må vite.

- Jeg jobber når jeg må, jeg, og har som ambisjon å ikke bruke mer tid enn jeg må. Banken er ikke tjent med at jeg jobber 18 timer i døgnet. Det hadde jo ikke vært vanskelig. Men jeg hadde blitt en dårligere leder av det. 

Jeg tenker at du er ikke født til noe som helst, og det er nokså tilfeldig hva du blir. Det viktige er å benytte mulighetene som dukker opp underveis. 

- Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva ville det ha vært?

- Enn banksjef? Enn dette? I 17-årsalderen ville jeg bli proff fotballspiller, men jeg innså jo at jeg var ikke god nok. He he.

- Jeg tenker at du er ikke født til noe som helst, og det er nokså tilfeldig hva du blir. Det viktige er å benytte mulighetene som dukker opp underveis. Jeg har syntes det har vært morsomt å prøve nye ting, derfor har jeg fått de stillingene jeg har hatt og gjort det jeg har gjort.

- Lære ting, ha bratt læringskurve mange år på rad. Og det å starte karrieren innen bank midt i finanskrisen har jo også vært lærerikt. Skulle krisen oppstå igjen er det ikke så forferdelig mange som sitter på den erfaringen. Det er nyttig å ha med seg.

- Samfunnsøkonomi har jeg alltid likt. Og jeg vurderte å ta en doktorgrad. Men jeg liker å jobbe med mange forskjellige ting for godt. Å sitte midt i en utvikling som skjer raskt gjør at du aldri slutter å lære. Du må lære, ellers blir du akterutseilt.

- Hender du at går på en smell og blir flau?

- Jeg går på mange små smeller hele tiden. Du gjør jo det. Har man litt selvinnsikt og radar så merker du jo når du går på en flause. Men jeg prøver å glemme det fort. Ofte sier jeg takk for sist, til personer jeg aldri har møtt. Ha ha. Det er litt kleint. Og flaut. Burde jo husket alle. Men jeg treffer mange tusen kunder, husker stort sett ansikter, men ikke alltid navn.

- Hva gjør du for å slappe av?

- Nei, det kan være mye. Har to bikkjer som må luftes. Settere. Den ene er en veldig god jakthund, men jakt har jeg fått lite tid til de siste årene. Ofte blir det lange skiturer på vinteren, eller sykkelturer. Men, det er oftest noe ute i naturen, jeg liker å være aktiv. 

Han ser faktisk uforskammet sprek ut i en alder av 58. Minner meg på at jeg må begynne å trene.

- Jeg har en liten båt, også. En liten landstedsbåt. 

- Blir det litt fisking? 

- Nei, ikke så mye av det. Har fisket med fluer noen ganger med gode kompiser, men det er en stund siden. 

- Laget du fluene selv?

- Ja, de tre første. Det var ikke noe for meg, er altfor utålmodig. Det har jeg gitt opp. 

- Når står du opp en søndag morgen? 

- He he, jeg sover veldig godt, så jeg kan sove lenge om jeg ikke har på alarm. 

- Er du egentlig B-menneske?

- Definitivt født sånn, men så har jeg blitt tvunget i retning av A-menneske.  

Der ingen andre banker stiller opp, der er vi. 

- Hva betyr Sparebanken Sør for næringslivet i regionen vår?

- Veldig mye. Vi finansierer en tredjedel av alle lån i denne regionen. Vi er fysisk tilstede, og har dyktige rådgivere som er tett på bedriftene. I denne landsdelen er vi unike på det, og beslutninger tas også her.

- Vi er her, og mye av egenkapitalen på mange milliarder brukes i landsdelen. Vi investerer også mye her, og satser overalt lokalt. Vi er der også utenfor de store byene. Der ingen andre stiller opp, der er vi.

- Det ville nok vært et problem for en del virksomheter dersom vi ikke hadde vært her. I den siste store kundeundersøkelsen til EPSI scorte vi jo best. Vi driver kostnadseffektivt, har gode betingelser og personlig oppfølging. Vi hadde de mest fornøyde kundene i Norden! Folk, kompetanse og gode betingelser, det er vanskelig å slå.

- Du er født i 1960. Hva er det første du husker?

- Jeg er faktisk unnfanget i USA. Mine foreldre flyttet hjem til Norge høsten 1960, hadde de ventet noen få måneder hadde jeg også vært amerikansk statsborger.

- Et av mine første minner er at jeg husker det voldsomme sjokket og stemningen hjemme i stua da Kennedy ble skutt. Jeg var 3-4 år, og jeg husker det ganske sikkert. Det skjedde noe ille i USA, som de hadde et sterkt forhold til. Et tydelig minne, husker til og med hvor jeg satt i stua foran svarthvitt-fjernsynet. 

Barndommens somre er mine aller beste minner. 

- Jeg vokste opp i Oslo, på Eidsmarka i Bærum. Min mor er fra Sørlandet, og var lektor på et gymnas. Min far er fra Telemark, og underviste på universitetet i Oslo. De hadde studert sammen. Var mange akademikere som bosatte seg i området. Fint sted å vokse opp, rett ved Nordmarka. 

- Hver eneste sommer tilbragte jeg her på Sørlandet, på gården til min mor på Fevik, som var familiens landsted. Det er der jeg bor nå. Huset er bygget om. Det finnes masse kvaliteter med å bo på Sørlandet som er veldig bra. Absolutt et flott sted å bo og leve. På Sørlandet blir det jo kalt pendling om man ikke kan gå til jobben. Må du kjøre fra Grimstad til Arendal så pendler du, he he. 

- Var dere en stor famile?

- Nei, vi var en kjernefamilie. Mor, far, min lillesøster og jeg. Jeg var en ansvarlig storebror, og passet godt på lillesøster. Er ikke helt sikkert at hun er enig, men sett fra mitt perspektiv var jeg en ansvarlig storebror.  

- Kan du huske ditt aller beste barndomsminne?

- Jeg husker jo somrene på gården ved Tovdalselva, jeg. Jeg måtte gå og gjete kyrne, ikke sant? Fikk flere sånne små oppgaver. Er ikke sikker på om kyrne var så enorme, men det følte jeg den gangen. Gå i solskinnet på en støvete landevei og gjete kyr, ta de fra ett beite til et annet da jeg var 4-5 år gammel. Og jeg husker godt at en okse rev seg løs på gårdsplassen og virkelig gikk amok. Den episoden sitter godt! Så var det svømmeturene i elva. Barndommens somre er gode minner. 

- Hva drev du med på fritiden i oppveksten? 

- Ja, jeg var jo veldig glad i idrett. Ski om vinteren. Og fotball, selvfølgelig. Spilte i alle posisjoner. Litt opp i divisjonene. Man lærer mye av å spille på et lag. Jeg drev også aktivt i basket, friidrett, og sykling. Etter hvert som knærne sviktet ble det mer og mer sykling og mindre fotball. Klassisk. He he. 

- Som trettenåring var jeg patruljeleder i speideren. I Varg. Lærte vanvittig mye om å lede et team! Skulle styre en haug med 10- tiåringer. Det er definitivt den mest krevende lederjobben jeg har hatt! Ha ha! 

- Hadde de med alene ut på tur i all slags vær i dagevis. Det var et stort ansvar. Hadde ikke mobil den gangen, vet du. Ville ikke gått i dag. Da hadde vi vel blitt nedringt av foreldre som lurte på hvor barna er og om alt er ok. 

 Jeg kan faktisk ikke se en institusjon som betyr mer for landsdelen enn vår bank, og det er jeg enormt stolt av.

-Hva er du mest stolt av med å jobbe for Sparebanken Sør?

- Jeg er mest stolt av at vi er en viktig institusjon for landsdelen. Er ganske sikker på at vi er viktige både for næringslivet og privatkunder, og vi er den største banken for offentlig sektor. Vi er også den største gavegiveren, det er ingen som over tid gir så mye som oss.

- Vi gir omtrent 40 millioner i gaver hvert år, i tillegg til mange millioner i sponsormidler. Vi er også den største skatteyteren i regionen. Det betyr at vi har en verdiskapning i regionen på et par milliarder i 2018. Jeg kan faktisk ikke se en institusjon som betyr mer, og det er jeg enormt stolt av.

- Vi er også godt i gang med arbeidet innenfor likestilling, mangfold og bærekraft, og jeg opplever at vi har et genuint ønske om å bli bedre. Vi gjør en del ting som andre ikke har gjort enda. Men altså, jeg tror at uten oss så hadde veldig mange i regionen savnet noe.

- Arendalsuka, hva betyr den for byen og regionen?

- Det er noe av det beste som har skjedd Arendal på lang tid. Vi var jo med fra første stund. Det var et tungt innsalg, men det at banken stod bak gjorde at det ble en realitet. Arendal Kommune har vært uvurderlige. Arendalsuka har løftet Arendals anseelse av seg selv, og Oslo har sett Arendal på en annen måte. Og ikke minst har det skapt en veldig stolthet. Det er viktig på så mange arenaer, også for banken, og kan være veldig viktig framover. 

Arendalsuka er noe av det beste som har skjedd byen og regionen på lang tid. Den har skapt en veldig stolthet. 

- Har du en serie å anbefale i sommer?

- En serie? Ja, ser litt på Netflix. Ja, la meg se. Spørs jo hvilket humør jeg er i, ofte. La meg tenke, jo, men jeg må sjekke på mobilen. Ja, den derre Designated Surviver. Den er faktisk ganske god. Den er litt kul.

- Hva hører du på Spotify, da?

- Å, nei det er de gamle, gode. U2, Pink Floyd. Jeg har nok enda en hang til de jeg vokste opp med i tenårene. Det dannet liksom smaken. The Corrs, Dire Straits og alle de der. Men jazz synes jeg er morsomt. På jazzklubber i New York eller i London, for eksempel, det er virkelig noe jeg anbefaler. Jazzklubbene Blue Note i New York og Johnny Scott i London er helt fantastiske!

Nå blir Geir veldig gira, og jeg mener å høre noen toner fra en saksofon i rommet. 

- Du gleder deg vel til Canal Street nå, da?

- Absolutt. Det gjør jeg. Det er mye moro på Sørlandet gjennom sommeren. Vel verdt et besøk! 

- Hva er planen for sommerferien i år?

- Jeg kommer til å være mest hjemme på Fevik. Jeg bor ved sjøen, og gleder meg til å ligge på brygga i sola. Bare nye sommeren. Så blir det en uke i Valencia, besøke konas familie. Det blir en bra ferie!

Jeg lar resten av jordbærene stå igjen, pakker sammen lydutstyret, takker for praten, og ønsker god ferie. Flua er enten død, eller har kommet seg ut det ene åpne vinduet. Ut i sommeren. 

Geir Bergskaug

Stilling: administrerende direktør i Sparebanken Sør

Alder: 58 år

Sivilstand: gift, to voksne barn fra tidligere ekteskap

Bosted: Fevik

 

Av: Janicke Altenborg Innholdsprodusent og ansvarlig for bankens sosiale medier
Blogg:
Ikke bare bank