Hvor mye kan jeg låne? Her ser du hva du må tenke på.
Vil du kjøpe bolig? Hvor mye lån kan du få i banken?

Hvor mye kan jeg låne?

De aller fleste som tenker på å kjøpe seg bolig lurer på dette: Hvor mye boliglån kan jeg få? Hvor mye boliglån tåler jeg å ha?

Ofte er svaret på begge spørsmålene ovenfor nokså like.

Retningslinjene som er satt opp for bankenes utlån, og rådgivernes vurderinger, skal sørge for at du ikke låner mer enn du klarer å leve med.

Det er lurt å avtale et møte med en av våre finansielle rådgivere, for å få et profesjonelt blikk på din økonomi om du tenker på å kjøpe bolig.

Hvem bestemmer hvor mye jeg kan låne?

En del research kan du også gjøre på egenhånd, før du begynner å kikke på boliger og kontakter banken. Du finner mye nyttig informasjon ved å google, lese innlegg som dette og bruke boliglånskalkulator. Da er du bedre forberedt og har mer innsikt i din økonomiske situasjon.

Til slutt er det likevel banken som avgjør hvor mye du kan låne hos dem, ut fra kravene i boliglånsforskriften fra Finansdepartementet.

Her er de viktigste punktene fra forskriften, som har betydning for deg som vil søke boliglån:

  • Lån skal ikke innvilges om kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt. (§ 4)

Tjener du altså 500 000 kroner i året, før skatt, er maksgrensen for hvor mye du kan låne til bolig 2,5 millioner kroner.

Har du 100 000 kroner i studielån, blir summen 2,4 millioner kroner.

  • Nedbetalingslån med pant i bolig skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 85 prosent av et forsvarlig verdigrunnlag for boligen. (§ 5)

Krav til egenkapital avgjør hvor mye du kan ha i boliglån.

Det betyr at du må ha 15 prosent av kjøpesummen som egenkapital.

Vil du kjøpe en bolig til 3 mill, må du altså ha 450 000 kroner i egenkapital.

Egenkapitalkravet kan imidlertid erstattes med tilleggssikkerhet for lånet, f.eks. sikkerhet i annen fast eiendom. Om du har realkausjonist for 450 000 kroner av lånet, kan boliglån på hele kjøpesummen ovenfor innvilges.

  • Banken skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt og alle relevante utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold. (§ 3)

Det høres kanskje banalt ut, men de aller viktigste faktorene for om du får lån er dine inntekter og utgifter. Og ettersom et boliglån løper over mange år, tenker banken både på nå-situasjon og fremtidig situasjon.

Her er noen eksempler på hva som kan påvirke betjeningsevnen din, og dermed hvor mye du kan låne.

Inntekter

  • Hva tjener du om 5 år? 10 år? 20 år?
  • Har du en trygg arbeidsgiver eller jobber du i en utrygg bransje?
  • Hva tjener samboer/partner?
  • Er det potensielle leieinntekter på boligen du vil kjøpe?
  • Har du andre midler/eiendeler som kan omgjøres til penger om det kniper?
  • Har du andre potensielle inntektskilder?

Utgifter

  • Har du annen gjeld? (Billån, studielån, kredittkort)
  • Hva må du beregne i boutgifter? (Strøm, felleskostnader, kommunale avgifter)
  • Hvilke utgifter har du til barn? Nå og i fremtiden?
  • Hvordan vil du tåle en renteøkning? (Det er krav om å tåle inntil 5 prosent renteøkning)
  • Hvor mye penger bruker du på transport?
  • Hva er forbruksmønsteret ditt? Hvor mye penger trenger du hver måned til mat, klær, reise og lignende?

Før du skal søke om boliglån kan det være lurt å tenke gjennom disse tingene.

Et fornuftig boliglån er et lån som gir deg et sted å leve – ikke bare bo.

Husk at det er greit å ha litt penger til å hygge seg med også.

Er du klar?

Andre retningslinjer i boliglånsforskriften

  • Lån uten avdragsplikt (rammekreditter) skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 60 prosent av boligens verdi. (§ 5)

Krav til egenkapital avgjør hvor mye du kan låne avdragsfritt

Det betyr at fleksilån og avdragsfrie lån krever mer sikkerhet enn nedbetalingslån. Kjøper du boligen til 3 mill., kan du kun få avdragsfritt boliglån på 1,8 millioner kroner.

  • I vurderingen av kundens betjeningsevne skal finansforetaket legge inn en renteøkning på 5 prosentpoeng fra det aktuelle rentenivået. Ved fastrentelån skal det legges inn en tilsvarende renteøkning fra utløpet av rentebindingsperioden. Dersom lånekunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en slik renteøkning, skal lånet ikke innvilges. (§ 3)

Altså skal banken legge inn en sikkerhetsmargin, slik at du tåler å leve med lånet ditt også om renten går opp inntil 5 prosent.

  • Nedbetalingslån med pant i sekundærbolig i Oslo kommune skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 60 prosent av boligens verdi.(§ 8)

Dette punktet ble lagt inn for å gjøre boligjakten lettere for førstegangsetablere i Oslo, og bremse utviklingen hvor etablerte boligeiere kjøper utleieboliger i byen.

  • Finansforetaket kan innvilge lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene for inntil 10 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal. (§ 8)

Dette punktet gjør at banken har noe rom for fleksibilitet i forhold til kravene i boliglånsforskriften. Dette er likevel spesielle unntak, 90 prosent av lånene som banken innvilger må følge forskriften.

Blogg:
Ikke bare bank