Vår digitalfysiske virkelighet

Vi lever i en tid med eksplosiv bruk av apper og online-tjenester, som gjør at vi hele tiden flytter vår oppmerksomhet mellom internett og den fysiske verden uten å skjenke det en eneste tanke.

For en liten stund siden var jeg i London for aller første gang som turist.

Konteksten var altså ikke arbeid, og min misjon var å entre storbyen som førstegangsturist sammen med min ni år gamle datter. På flyet hjem, mens vi snakket om opplevelsene våre fra Madame Tussauds, musikaler, katedraler, indisk mat og toaletter med rosa, flossy tepper på gulvene, ble jeg imidlertid mest sittende og fundere over en ting:

Digitale opplevelser

Noe av det jeg vil huske fra London en februarhelg i 2013, er at overalt hvor jeg snur og vender meg, ser jeg mennesker som står eller sitter med hodene bøyd inn i en mobiltelefon. På de røde toetasjes bussene. På kafeen. På Museum of Modern Art. I London Eye. Selv i øyeblikkene, når selve opplevelsen skjer, oppleves den gjennom mobilen.

Nesten ingen står med bare øynene vendt ut mot den fysiske verden lenger. For har man opplevd noe, skal det jo dokumenteres. Tas bilde av, sendes sms om, googles eller twitres om.

Alltid tilgjengelig

Den gode gamle dødtiden finnes ikke lenger. Venter vi på bussen, er det tid som kan brukes for å sjekke siste nytt. Sortere noen mail. Sjekke ut hva som finnes i nærheten av neste stopp. Er det noen bra kafeer der? Hva sier andre om maten? Kino i kveld, kanskje? Ledige billetter jeg kan kjøpe? Nå, mens jeg venter?

Det var altså nå, på flyet på vei hjem, det virkelig gikk opp for meg. Hvilket stadium i den såkalte ”digitale revolusjonen” vi for alvor er i ferd med å gå inn i: om ganske kort tid vil det ikke lenger gi mening å skille mellom den fysiske verden og den digitale. Vi kommer til å forholde oss til og være i begge. Samtidig.

Innvandrer 

Ved Institutt for Fremtidsforskning i København forskes det på fremtiden. Her setter forskerne sammen en rekke analyser som igjen settes sammen til megatrender og scenarioer som etter stor sannsynlighet vil inntreffe og påvirke oss som mennesker.

Ifølge Institutt for Fremtidsforskning tilhører jeg generasjon ”Digital innvandrer”. 

Jeg ble født i en tid da datamaskinen ikke fantes i vanlige hjem og jeg har kontinuerlig måttet tilegne meg forståelse for hvordan det digitale kan fungere som verktøy og hjelpemidler.

Et sladreverktøy

Litt som man diskuterer sosiale medier i dag. Mange bedrifter forholder seg til sosiale medier på samme måte som man forholdt seg til telefonen da den entret verden.

Den ble ansett som et sladreverktøy. I den kastet man bort tiden med skvaldring og prat og de ansatte hadde forbud mot å bruke den. Frem til den dagen man naturlig forstod hvilket fantastisk arbeidsverktøy den kunne være - når man bare brukte den riktig.

I dag er telefonen tilnærmet det eneste man snur for å hente dersom man har glemt den hjemme.

Altså påfallende likt slik mange virksomheter ser på sosiale medier i dag. Kun verdiløs sladder. Sløsing med tid. Ikke verdiskapende. Derfor har svært mange IT-avdelinger i dag fått beskjed av sine direktører om å blokkere tilgangen. Sånn i tilfelle de ansatte ikke klarer å styre seg.

Innfødt

Institutt for Fremtidsforskning definerer min datters generasjon som ”Digital Native”. Født inn i det trådløse nettets verden – selve wi-fi’ens gryende tidsalder. Da vi gikk om bord på flyet til London, trakk hun ikke en mine da flyvertinnen med utpreget stolthet i stemmen annonserte at dette var et fly med trådløst nett. Min datter hadde allerede tatt det som en selvfølge.

De ”digitale innfødte” har forventninger, sier Institutt for Fremtidsforskning. De forventer blant annet fri kunnskapsdeling og transparens.

De ønsker ikke ledelsesformer som i årtier har basert seg på hierarki og beskyttet kunnskap i bedriftene. De kommer heller ikke til å forstå den. For de vil insistere på at den er feil. For disse har vokst opp med et Internett der alt er åpent, tilgjengelig og gjennomsiktig. Der alle har lik tilgang til alt. Og Facebook har med sin registreringsrutine ført til at man fremstår med egen identitet og ikke lenger er anonym på nettet.

Disse unge er vant til arbeidsformer der man må dele kunnskap for å få ny. Det de jobber med vil utvikles i dialog og i digital interaksjon med omverden. Enten det er en tekst som skrives og legges ut slik at andre kan vurdere og komme med innspill, en film som skisseres og legges ut på YouTube eller musikkstykker som legges ut slik at andre kan jobbe videre med dem.

Må slippe kontrollen

For å overleve med dette som virkelighetsbilde, må tradisjonelle virksomheter endre seg. De må bli mer åpne. Men denne endringen er spesielt vanskelig fordi verdien i bedriften ofte har bestått av å forvalte og beskytte egen kunnskap og viten. Dette prinsippet har bedriften vært styrt etter i all tid, og det er naturligvis vanskelig å gi slipp på kontrollen.

Nøkkelen til suksess ligger i å innse at verdien i bedriften ikke lenger kun vil bestå av forvaltning av egen kunnskap, men at verdien kommer til å bestå av evnen til ”flyt”. Der informasjon og kunnskap får rom til å bevege seg fritt og hurtig inn, ut og gjennom bedriften.

Man vil komme til en erkjennelse av at det som skjer utenfor virksomheten vil være minst like stort som det som skjer inne i den. Derfor vil det bli avgjørende at bedriftene åpner opp for kunnskap og informasjonsinnhenting, -deling, og -utvidelse. Det vil ikke lenger bli slik at bedriftene finner opp sine produkter eller tjenester alene.

Gjennom digitale kommunikasjons- og relasjonsformer, utvikler og tester virksomheter sine produkter og tjenester sammen med verden utenfor. Og omkostningen ved å gjøre feil her vil være langt lavere enn omkostningen det vil være for bedriften om man forsøker å holde igjen og prøve å unngå feil.

Apper som forenkler livet

Som arbeidende trebarnsmor innrømmer jeg at det av og til skorter på tid til planlegging. Det førte denne gangen til at jeg noen timer før flyavgang på vei til London, la ut en melding på Twitter der jeg ba om tips om en London-app når man reiser med barn. Og det med strålende resultat. Appen jeg brukte bidro til at London-turen forløp som en orienterings-lek fra ende til annen. Tilnærmet smertefritt. Fylt med fantastisk innhold tilpasset meg og min datter.

Apper, små programmer som kjøres både på smarttelefoner, lesebrett eller større skjermer, er laget for å gjøre livene våre enklere. Det er en klar trend. Vi kommer til å benytte oss mer og mer av apper som hjelp til å håndtere hverdagslivets utfordringer. De vil gli inn i vanene våre som ritualer, uten at vi skjenker det en tanke.

Slik en stor andel av oss allerede gjør om morgenen, når vi våkner, når vi griper smarttelefonen på nattbordet, slår av alarmen og så automatisk sjekker siste statusmeldinger på Facebook. Før man i det hele tatt har sjekket om det er liv i sengekameraten som ligger rett ved siden av.

Eller ved frokostbordet, mens vi titter ut av vinduet og ser at solen skinner, sjekker Yr for å se værmeldingen. Om det stemmer at solen faktisk skal skinne på dette tidspunktet. Våre daglige rutiner med kommunikasjon, arbeid og trening – og ikke minst innkjøp – vil fremover komme til å avhenge av at vi har tilgang til våre favorittapper. Det vil skape nye vaner som vil endre flyten i hverdagslivet vårt med gjennomgripende effekt.

Impulsive innkjøp

Å gjøre innkjøp vil eksempelvis bli til en naturlig del av hverdagens digitale flyt. Det vil ikke lenger bli en planlagt aktivitet eller et behov som må utsettes til vi finner en butikk eller kommer hjem til en PC. Dette fordi de digitale mobile kjøpsløsningene vil bli så gode at allerede i det øyeblikket vi får et behov, vil vi gå inn på mobilen, søke etter produktet vi er på jakt etter, og så få mulighet til å kjøpe det. Umiddelbart.

Og snart vil begrepet netthandel forsvinne fordi skillet mellom netthandel og fysisk varehandel vil bli borte.

Digital handel vil bli en tydelig integrert del av varehandelen vår i den fysiske verden. Dette ser vi allerede enkelte steder i verden på t-banestasjoner, der noen butikker kun har plakater på t-baneveggen med bilder av produktene med tilhørende skanningkode. Her kan de ventende passasjerene skanne varene de ønsker, betale online og få levert varene hjem. Sannsynligvis kommer varene hjem før dem selv også.

Skillene viskes ut

Vi lever allerede i en tid med eksplosiv bruk av apper og online tjenester som vil føre til at vi som mennesker hele tiden flytter vår oppmerksomhet mellom Internett og den fysiske verden uten å skjenke det en tanke.

Med tiden blir det altså meningsløst å snakke om online og offline som to separate virkeligheter. Slik jeg så det i London. Da jeg og min datter delte uforglemmelige øyeblikk sammen.

Bare vi to. I vår felles, digitalfysiske virkelighet.

Denne kronikken ble opprinnelig publisert i Agderposten 6. april 2013

Blogg:
Ikke bare bank