Barn og sosiale medier

Siden jeg jobber med digitale kanaler til daglig, blir jeg ofte spurt av venner og bekjente om råd når det gjelder barn og bruk av sosiale medier.

Spørsmålet de ofte stiller er: Er sosiale medier farlig?

Som oftest starter jeg med å spørre tilbake: bruker du sosiale medier selv?

Jeg opplever nemlig svært ofte at det er de foreldrene som ikke er på for eksempel Facebook, Instagram eller Twitter som har de sterkeste, negative holdningene. De er ofte ganske bastante i meningene om at sosiale medier er totalt unyttig, en stor tidstyv, kan være direkte skadelig ved at de eksponere barna mer for både mobbing, sjikane og - i ytterste konsekvens - kriminelle.

Og senest i går omtalte en av våre regionsaviser en fersk undersøkelse som viser at  mange opplever digital mobbing - særlig på Sørlandet og i Telemark. Jeg skjønner jo at man som forelder blir usikker og engstelig!

Men altså. Sunn fornuft.

Som trebarnsmor og aktiv i sosiale medier selv, både som privatperson og i profesjonell sammenheng, kunne jeg fort valgt å legge frem en masse argumenter.

Men rådet jeg pleier å gi mine venner og bekjente - i den grad det kan karakteriseres som et råd, det er vel mer en betraktning - er ganske så enkelt. Og basert på min egen erfaring som trebarnsmor:

Det er de samme "reglene" som gjelder for barnas inntreden og bruk av sosiale medier som gjelder i all annen barneoppdragelse: sunn fornuft.

For meg vil det si følgende:

  1. Vær sammen med barnet.
    Jeg lar min eldste datter på ni år få utforske sosiale medier. Men jeg gjør det sammen med henne. Jeg ville jo aldri kjørt henne til en fremmed by og sluppet henne av midt i sentrum og tenkt at hun skulle klare seg der alene. Hun trenger meg til å tolke skilt, forstå kjøreretninger og finne veien dit hun skal. Så langt har hun fått være på Moviestar Planet (en form for Facebook for barn) som hun allerede er i ferd med å bli lei. I høst opprettet hun profil på Instagram (bildedelingstjeneste), og hun er flittig bruker av YouTube - som de aller fleste på hennes alder.
  2. Ikke fremstill nettet som noe farlig.
    Jeg tror personlig det ofte kan være slik at effekten av å fortelle barn at noe er forbudt eller farlig, kan føre til at barna gjør ting i det skjulte - uten at de har noen trygge voksne til å veilede, tolke eller snakke om det de opplever og møter. I min verden er det langt farligere.
  3. Hjelp dem til å håndtere eventuelle ubehagelige hendelser.
    På samme måte som det er mitt ansvar som forelder å bistå mine barn i vanlig, sosial kompetanse i sine "analoge liv", er det er mitt ansvar som forelder å bistå i kompetanse rundt nettaktivitet generelt. Jeg tror det er slik at en god og trygg bruk gjør at barna lettere utvikler motstandskraft og får innsikt i hvordan de kan håndtere ubehagelige opplevelser. For de kommer. Før eller siden. På den ene eller andre måten.
  4. Stimuler mestring.
    Jeg ønsker å stimulere mine barn så godt jeg kan slik at de får den kompetansen de trenger for å håndtere sin hverdag på en så god måte som mulig. Det finnes nå forskning som viser at barn som holdes utenfor Internett, stiller med dårligere sosiale kort i hverdagen. Det kan derfor virke som om det er viktigere enn noen gang å gi barn digital trening, bygge selvtillit og gi dem de rette verktøyene slik at de kan ta kontrollen over Internett selv.
  5. Ja. Jeg begrenser tidsbruken.
    Litt. Og her er det mulig jeg allerede er blitt gammeldags. Men jeg vil gjerne at barna mine får et forhold til årstidene gjennom uteaktiviteter og at de utvikler generelle motoriske ferdigheter og kjenner på gleden av fysisk mestring. Jeg vil gjerne at barna mine klatrer i trær og går til nabobarna og ringer på. For meg er også det en viktig kompetanse som jeg ønsker å gi mine barn, og jeg ser at den digitale tidsbruken noen ganger tar over mye av den naturlige utetiden. Vi har ingen oppsatte regler eller faste tider, men bruker mer en magefølelse på tidsbruken og forsøker etter beste evne å balansere den.

Sosiale medier er akkurat det. Sosiale!

Til mine venner og bekjente pleier jeg derfor å si: Ikke vær så redde for sosiale medier.  Det er positivt at barnet ønsker å være tilstede der! Men vær der sammen med dem. Og bruk din egen sunne fornuft her - som i alt annet du gjør som forelder. Og dersom du ikke er så aktiv i sosiale medier selv, spør på en oppriktig, nysgjerrig måte og oppfordre dem til å vise og lære deg. Like greit. Det digitale landskapet har uomtvistelig kommet for å bli.

Så får vi alle samtidig jobbe med å stimulere våre barn til å bli noe jeg tror er det viktigste av alt: gode medmennesker. Også i det digitale landskapet.

Hva tenker du dette og om barn i sosiale medier?

Blogg:
Ikke bare bank