Spørsmål og svar om pensjon

Alle snakker om store endringer i folketrygden. Når gjelder dette fra, og hvem gjelder det for?

De fleste endringene har allerede begynt å virke - og de fleste vil gjelde oss alle. Her er noen eksempler:

  • Levealdersjustering som i praksis betyr at pensjonsnivået blir lavere eller at man må stå lenger i arbeid for å opprettholde dagens pensjonsnivå hvis levealderen øker. La oss si at to personer, en på 50 år og en på 60, begge ønsker å gå av med pensjon ved fylte 67 år. Den som i dag er 50 år vil kunne regne med å leve to år lenger enn den som er 60, rent statistisk. Det betyr i tilfelle at 50-åringen må jobbe lenger for å få samme pensjon eller finne seg i at pensjonen blir lavere.
  • Fleksibelt og gradert uttak vil si at hver enkelt kan velge når man vil ta ut pensjon mellom 62-75 år (gitt at man oppfyller noen vilkår knyttet til selve pensjonsopptjeningen) og hvor stor andel man ønsker å ta ut. Videre gis det anledning til å kombinere arbeid og alderspensjon fra folketrygden helt fritt.
Hvilke endringer er det da som ikke vil gjelde alle?

Den viktigste er hvordan man tjener opp pensjon i folketrygden. Alle som er født i 1953 og tidligere beholder de gamle opptjeningsreglene. Hovedpoenget i disse er at man tidligere fikk såkalt full opptjening med 40 år i arbeid - med de 20 beste årene som tellende. Alle som er født i 1963 og senere har fått helt nye opptjeningsregler der alt man har tjent fra man er 13 til man blir 75 år teller. I tillegg teller alle år likt, slik at dersom man tar seg et friår eller jobber mye deltid en periode, vil det slå direkte ut i pensjonen.

Men hvis man er født for eksempel i 1960 og faller mellom, hvilke regler gjelder da?

Det er laget overgangsregler slik at man får litt fra den gamle ordningen og litt fra den nye. En som er født i 1960 vil få 30 % fra gamle opptjeningsregler og 70 % fra de nye, mens en som er født i 1954 vil få 90 % fra gamle regler og bare 10 % fra de nye.

Hva er poenget med å innføre nye regler - og hvorfor må de være så kompliserte?

Det viser seg at den folketrygden som vi fikk i 1967 ikke lenger var bærekraftig, som det heter. Det skyldes mange forhold, men de viktigste er at folk begynner senere å jobbe enn tidligere - som oftest på grunn av lange studier - og at folk lever mye lenger enn tidligere. I tillegg er det flere som blir uføre nå enn før. Forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister var rett og slett i ubalanse, og det har myndighetene vært nødt til å gjøre noe med.

Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Det betyr jo at jeg kan regne med at pensjonen jeg får blir mye lavere enn det jeg har trodd! 

For det første bør alle skaffe seg oversikt over sin egen situasjon. NAV har en nettside der man kan finne ut hva man har opptjent så langt. Der finner man også en kalkulator som - på visse forutsetninger - kan beregne framtidig folketrygd. Det fins også en annen nettside som heter www.norskpensjon.no der du kan finne de totale pensjonsrettighetene dine; både folketrygd, tjenestepensjon og i noen grad private pensjoner og fripoliser. Når du har skaffet deg oversikt, må du ta stilling til om det blir nok penger til den pensjonisttilværelsen du ønsker å ha. Du må også tenke litt på når du kan tenke deg å gå av og om pensjonsbeholdningen din tillater at du går av tidlig.

Er det noen som kan hjelpe meg med alt dette?

Ja, i Sparebanken Sør har vi rådgivere som har god kunnskap om pensjon og sparing. Det vil derfor være en god idé å avtale et møte med en av våre rådgivere slik at dere sammen kan gå gjennom økonomien og finne ut hvordan det ligger an.

Kan jeg bare ta en telefon til banken og be dem sette i gang en spareordning? 

Jo, det er kan du. Det er bare det at svært få vet nøyaktig hvilke spareprodukter de skal velge. Våre rådgivere kan hjelpe deg å velge.

Hvordan kan dere vite hva som passer for meg, det vet jeg vel best selv?

Enig i det. Men før vi gir råd, foretar rådgiveren en kartlegging av økonomien din og hvilken kunnskap og erfaring du har med ulike spareprodukter. Så snakker dere om hvilket forhold du har til risiko - altså hvorvidt du tåler å ha noen av sparepengene i produkter og markeder der verdiene svinger, som for eksempel i aksjemarkedet - eller om du er typen som bare sover godt når alle pengene er trygt plassert på en bankkonto. Alt dette sammen med mål og tid for sparingen har betydning for hvilket spareprodukt rådgiveren vil foreslå. Da kan du få en spareordning som er skreddersydd for deg og ditt behov. Husk at dersom formålet med sparing er pensjon, snakker vi om å velge produkter du skal leve med i mange år. Og da er det ikke likegyldig hva du velger.

Artikkelen har tidligere vært publisert på www.sor.no.

Blogg:
Ikke bare bank