Buffer-konto

Jeg husker ikke hvor gamle vi var da vi fant ut at det var lurt med en buffer-konto. Vi var i alle fall i etableringsfasen, hadde akkurat kjøpt hus og funnet ut av hvor stor del av pengene som gikk til regninger hver måned.

Men så var det de uforutsette tingene, som når vaskemaskinen gikk i stykker eller når bilen måtte repareres. Med hus og bil går det av og til noe i stykker som trenger å fikses. Og det var da vi fant ut at vi måtte ha en buffer – en sum med penger som kun brukes i krisetilfeller, når noe stort må fikses eller byttes, for eksempel.

I begynnelsen sparte vi opp 10 000 hver til bufferkontoen vår. Jeg hadde min, og mannen hadde sin. Ettersom årene gikk, så utvidet vi til kr. 20 000, og det er omtrent der jeg er i dag også. Da vi faktisk trengte ny vaskemaskin, kunne vi kjøpe det. Og da vi fikk en skade på bilen, dekket vi greit egenandelen. Den har ikke gått tom – heldigvis!

Og det viktigste for oss – vi kunne fikse problemet med én gang, uten å tenke på hva vi måtte kutte av ferie, julegaver eller annet, fordi vi hadde de ekstra kronene i bakhånd! Og så sparte vi bare opp litt hver måned igjen etterpå, slik at vi fikk fylt opp bufferen igjen. Skattepenger og desemberlønninger hjelper ofte ekstra til slikt. 

Jeg har lest at det anbefales at man har to månedslønner til buffer-konto, det tenker jeg er opp til hver enkelt husstand å bestemme. Om du lurer på hva som passer i din økonomi, så er det kanskje lurt å spørre rådgiveren din. Kontakt oss

Blogg:
Ikke bare bank